Kanskje et underlig spørsmål. Dog relevant. Feirer vi kanskje ikke for å vise oss fram i vår beste stas – vår fineste bunad, spise is og kaker og kose oss. Kanskje kaste et blikk på skoletoget eller borgertoget for å se etter familien, unger eller naboens unger, kanskje rope litt hurra eller ta en øl eller to – for å komme på jobb i bakrus dagen der på – også kalt 18.mai!
Min påstand er at vi er kjempeheldige som kan feire 17.mai slik vi gjør. Det er en tradisjon som allerede i starten for over hundre år siden gikk i riktig retning – som et demonstrasjonstog for frihet, likehet og grunnlov – utført av barn – framtida vi skal bygge videre på. At svenske som kommer på besøk til Norge, misunner oss nasjonaldagen, skal vi være stolt over. Det kunne gått så mye verre i 1814 hvis Carl Johann hadde vært i et annet humør.
Og ser vi rundt i denne verden; hvem kan feire nasjonaldagen på den måten vi gjør – i fred og fordragelighet – uten at militære eller politiet griper inn og sprer demonstrantene med tåregass.
Et land i Afrika jeg kjenner til har de mer eller mindre tre nasjonaldager: Selvstendighetsdagen, frihetsdagen og heltedagen. Ingen av dem er fridager – livet rundt om i landet går sin vante gang, men skrur du på tv, vil du se fra den store militærparaden på stadion samt presidentens tale som alltid handler om alt det bra han og hans regjering har gjort det siste året; selv om folk har blitt arrestert eller satt i fengsel uten lov og dom (av hensyn til rikets sikkerhet) fordi de har kritisert presidenten eller styresmaktene. Dette gjelder ikke minst journalister og mediafolk som jevnlig flykter fra landet når de har produsert ett for systemkritisk program.
Dette landet fikk i 2010 en ny Grunnlov som faktisk ble vedtatt i en folkeavstemning der 67% av folket stemte for at landet skulle ha demokrati, ytringsfrihet og at de internasjonale menneskerettighetene skulle være overordnet.
I 2013 ble det gjennomført valg og ny president ble valg. Valget sto til slutt mellom to kandidater, og det er ingen tvil om at han som vant, nok sto bak et gedigent valgfusk. Likevel godkjente Høyesterett valget – under tvil. Motkandidaten aksepterte avgjørelsen, ellers ville det blitt borgerkrig – kanskje verre enn den som fant sted i 2007/8 der 1300 mennesker ble drept.
Det tok ikke så lange tiden før presidenten med flertallet i parlamentet i ryggen vedtok på bakgrunnen av den spente sikkerhetspolitiske situasjonen (= Al-Sjabaab) å oppheve ytringsfriheten og menneskerettighetene i Grunnloven. Avisene erklærte at pressefriheten i landet var død. Myndighetene forsøkte å hindre at en rekke kritiske tv-kanaler kom på lufta. Kvinnenes nye rettigheter ble også forsøkt motarbeidet. Det siste er at nesten 1 million flyktninger skal kastes ut av landet i nærmeste framtid.
Dette er et land som av mange ansees å være ledende i den demokratiske utviklingen i Afrika.
Vi vil at Grunnlovens rettigheter her i landet må respekteres av alle. Ikke minst av myndighetene og de som har makt. Det skjer jo stort sett – for vi har over 200 års tradisjoner å bygge på. Men det er ingen selvfølge. Ikke minst når vi ser omkring oss på verden utenfor oss.
Derfor er 17.maifeiringen en god vane, men ingen selvfølgelig vane. Hvordan vi feirer den, får bli opp til den enkelte. Selv skal jeg synge nasjonalsanger i Kilden og se mitt kenyanske “bonusbarn” gå i barnetog, vifte med flagg og rope hurrrraaaa!
