Treet og kvinnen

OLYMPUS DIGITAL CAMERA   I barneavdelingen på Folkebiblioteket kom jeg over en liten bok om baobabtreet. Den er skrevet av Morten Jødal. Den var interessant fordi den ga mange opplysninger om selve treet, men også hvilke virkelig nytteplante dette treet er. Treet er spesielt på mange måter; en ting at den lagrer vann, en annen ting er at treet er vanskelig å felle med sag eller øks. Det fortelles at det er fordi forfedrenes ånder bor i treet. Derfor er baobabtreet knyttet til mange eventyr, myter og historier både om treets form eller alder. Dessuten er treet et symbol på Afrika, selv om det ikke bare finnes der. Dessuten har treet vakre blomster – som varer en natt og lukter vondt! Mange kaller det derfor det omvendte treet, rota opp og toppen ned!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA    Drar du til Dyreparken i Kristiansand og du vil oppsøke avdelingen “Afrika”, finner du midt ute på ei åpen slette der det beiter noen antiloper, sebraer og giraffer et stort kunstig tre – som vel på sitt ynkelige vis skal illudere et baobabtre. Det gjør ingen annen nytte enn å illudere, for dyrene har ingen glede av å klø seg mot det som dyrene i Afrika normalt gjør. “Verdens største kløtre” – elefantene elsker det – har selv sett en elefant riktig kose seg i Tsavo East Nat. Park mens han skubbet seg og skubbet seg og nøt tilværelsen. (Håper han ble kvitt det som plaget ham).

SONY DSC   Der jeg holder til i Afrika finnes det ikke baobabtrær. Elefantene og andre må nøye seg med andre typer trær. Sannsynligvis er det for høyt over havet eller for tørt. Men baobabtreet tolererer tørke, det har en innebygd lagringskapasitet for vann som den kan bruke i tørketider. I Australia kalles treet for “bottletree” – ganske betegnende for treet. Mange ganger har menneskene nyttet treet som vannreservoir i tørketider. I Afrika møter du det nærmere kysten – et eller annet sted mellom Sultan Hamud og Voi dukker de opp langs veien mot Mombasa. Nokså overraskende er de ofte uten blader, du tror kanskje at tørken har tatt knekken på dem. Men det har den ikke  – det er en del av syklusen som baobabtreet har. Enkelte steder kryr det av disse enorme trærne – ofte uten at elefantene kan “kose” med dem. Bøndene lar dem stå på markene, de er nemlig umulig å utrydde! Drar du til Tarangire NP i Tanzania, vil du oppleve både elefanter og masse baobabtrær i vakker forening. Der må det være himmelsk å være elefant. Så er det også mange av dem.

  Kvinnen i denne historien er Wangari Mathei som i 2004 fikk Nobels fredspris nettopp på grunn av trær – hennes “Green Belt” bevegelse ble jo en folkebevegelse, og er det fortsatt selv om hovedpersonen selv døde av kreft i 2011.  Derimot er det tvilsomt at det var på grunn av baobabtrær. Wangari Mathei var fra høylandet der baobabtrærne ikke trives, men hun så at avskogingen var stor og hun så hvilke skadevirkninger det hadde for miljøet. Derfor var hennes oppfordring: Plant et tre for miljøet.

   Da hun fikk Nobels fredspris var det enkelte reaksjoner som gikk på at hun driver jo bare og planter trær. Det er en sannhet med mange modifikasjoner. Hun var jo politisk engasjert og ble i sin tid valgt inn i parlamentet og ble til og med miljøminister, men fikk ikke utrettet så mye i Kibakis regjering. I Kenya er hun blitt kjent fordi hun klarte ved hjelp av “Green Belt” bevegelsen å forhindre at det bygget en skyskraper i Uhuru Park i sentrum av Nairobi – i kamp mot sterke kapitalkrefter og regjeringen som hadde gitt grønt lys til utbyggingen. Litt rart å tenke på siden det var nettopp der Uhuru Kenyatta la sine store folkemøter i valgkampen i 2013.

   Dessuten har hun vært et stort forbilde for kvinners rettigheter i Kenya. Hun er fortsatt et viktig symbol for den voksende kvinnebevegelsen i Kenya. Den begynner å bli ganske stor og ganske viktig – til irritasjon for enkelte menn. Det var jo ikke slik før. Om Martha Karua tilhører den bevegelsen, vet jeg ikke, men hun stilte som presidentkandidat ved valget i 2013 – og tapte. Hun har i og for seg en lang politisk karriere bak seg, men er kjent for å være ganske stridbar. En annen kvinne jeg vil nevne som har stor respekt i Kenya, er radiodamen Carolyn Mutoko, som har veiledet både menn og kvinner i sine radioprogram på kiss100. Hun var forresten en av de som ivret sterkest for fred og respekt under krisen i 2007.

SONY DSC   Jeg vil påstå at det foreløpig står dårlig til. Har nevnt kampen mot omskjæring som går ganske tregt. Men kvinners rettigheter generelt i Kenya står svakt. Ikke bare lønnes de dårligere, men de blir ikke respektert av mange mannlige ledere eller sjefer. At mange blir ansatt etter en tur med sjefen i senga er fortsatt en realitet. Den nye grunnloven skulle sette en stopper for dette. Der fikk kvinnene fulle borgerrettigheter og formell likestilling. Kvinnene fikk til og med en egen representant fra hvert enkelt county som skulle tale kvinnenes sak i parlamentet. Ord er en ting, handling er noe annet.

Da parlamentet skulle behandle en ny ekteskapslov i 2014, besluttet parlamentet – mot de kvinnelige representanters protest – å tillate at en mann skulle kunne ha mer enn en kone – uten at han konfererte med den første kona først. Flere parlamentsmedlemmer fra Jubelee-koalisjonen påsto til og med at kvinner ikke hadde noe i parlamentet å gjøre.

Ved valget i 2013 ble det valgt inn en kvinne fra maasaiene i parlamentet, og hun uttalte i et intervju at hun ville tale maasaienes sak i nasjonalforsamlingen. Kort tid etter protesterte de eldste i hennes klan at hun ikke var deres talerør, for hun hadde ikke stilt til valg med deres velsignelse. Hun var jo kvinne….

Afrika trenger flere kvinner som Wangari Maathei – og være et baobabtre for andre.

SONY DSC

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg