Kenyas historie 4 Uhuru – selvstendighet 1963

SONY DSCDenne kirken ligger i Rift Valley og ble bygd av italienske krigsfanger under 2. Verdenskrig. Etiopia ble erobret tilbake fra Italia allerede i 1941 bl.a. av kenyanske tropper, og mange italienske krigsfanger satt i leire i Kenya.

MOT UHURU – SELVSTENDIGHET – FRIHET

Jomo Kenyatta fikk i 1961 en sønn med sin fjerde kone, Ngina Kenyatta , som de ga det optimistiske navnet Uhuru. At han 50 år seinere ble valgt til Kenyas 4. President er en annen historie. Mange snakker om de tre fire årene før 1963 som uhuru-årene – opptakten til friheten. Alle snakket om uhuru.

Mamma Ngina, fortsatt mektig i Kenya(?)
Selv om Mau-maukrigen varte helt til 1957 og unntakstilstanden helt til 1959 var det “ting på gang”. KAU prøvde å presse britene med å fortelle dem om hva som kunne skje hvis et nytt opprør fant sted. Rundt om i Afrika var frigjøringsprosessen i full gang, nabolandet Tanzania og flere av Kenyas naboland ble frie og selvstendige på begynnelsen av 60-tallet. Det var kolonifrigjøring som lå i tiden, både fra britisk og fransk overherredømme. I de portugisiske koloniene og enkelte andre områder kom frigjøringsprosessen i gang mange år etter – fra 1975.

I 1960 ble det innkalt til en konferanse i Lancaster House, London, og KAU stilte med Tom M’Boya, Jaromiga Oginga Odinga og Daniel arap Moi. Ingen av disse var kikuyuer, men to var luo. Det ble laget skisser til en ny grunnlov, de innfødte fikk flertallet i lovgivningsrådet for kolonien, lover og bestemmelser som hindret de innfødte til å bo, selge eller kjøpe områder i høylandet ble opphevet. I 1960 var det ca. 60 000 hvite bosatt i Kenya. Mange hvite settlere ble skremt, og mange flyttet etter hvert ut fordi de innfødte skulle få rettigheter, kanskje til og med stemmerett.

Tom M’Boya  Jaramogi Odinga Daniel arap Moi
Samme året ble det politiske partiet KANU dannet av kikuyuer og luoer som hadde kjempet mot den britiske kolonisystemet. Kenyatta ble valgt til formann in absentia (som fraværende). Kort etter ble et annet mer britiskvennlig parti dannet, KADU, for å støtte mindretallet. De ønsket et desentralisert maktsystem i det nye Kenya. Mange kenyanere hadde støttet kolonistyret, og mange utnyttet den usikre situasjonen. I 1961 var det valg til koloniens lovgivende organ, og KANU vant klart. KANU nektet å danne noen regjering før Kenyatta ble satt fri. Han satt i husarrest i Maralal, isolert langt vekk i Samburuland. Derfor ble det foreløpig dannet en samlingsregjering med KANU, KADU samt asiatiske og europeiske medlemmer.

Jomo Kenyatta
Da Kenyatta endelig ble satt fri, ble også han med i Det lovgivende rådet som rådets formann. I 1962 fikk han en utvidet ministerpost som grunnlovs- og planleggingsminister. Foreløpig var mange ting uklare, bl.a. ble ikke grunnloven gjort ferdig fordi KANU motsatte seg den. Det ble holdt et valg tidlig i 1963, selvstendighetsvalget, som absolutt gikk KANUs vei – det betydde en sterk sentralmakt.

Dermed gikk det av seg selv, det var ingen vei tilbake:

1. Juni 1963, Madaraka day, ble Jomo Kenyatta Kenyas første statsminister;

12. Desember 1963, Jamhuri Day, fikk landet sin selvstendighet.

Året etter ble Jomo Kenyatta president og Jaramoga Odinga visepresident. Overgangen fra koloni til selvstendig stat gikk overraskende fredelig for seg sett på bakgrunn av mau-mauopprøret bare få år tidligere.

– Ut av landet gikk en jevn strøm av hvite setlere – enda Kenyatta hadde forsikret dem om at de store landeiendommene ikke ville bli tatt fra dem.

Blant folk flest var det stor jubel og store forventninger over friheten og selvstendigheten som ble gitt dem. Ingen koloniale landlover og passlover, ingen trakasseringer fordi du er kenyaner og farget,

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg