Kenyas historie 3 Frihetskampen

SONY DSCRift Valley – der europeiske setlere anla store farmer

KAMPEN FOR FRIHET – SELVSTENDIGHET – UHURU

Det var blant kikuyuene og luoene at planene om et fritt Kenya ble utarbeidet. Disse to stammene utgjorde hovedkjernen av motstanden mot det britiske kolonistyret, men etter at Kenya ble fritt og selvstendig har disse to stammene stått steilt mot hverandre i kampen om makten i landet. For kikuyuenes del var det nokså naturlig. Det var de som holdt til i høylandet og som merket sterkt den europeiske innvandringen der plutselig deres land ble omdannet til farmland der de hvite kolonistene hadde all rett. I tillegg kom misjonærene med skoler, der elevene kunne lære om hvitekrist og hvit overmakt. Det ble en utfordring for mange kikuyuer. Mange valgte imidlertid å gå på disse skolene og fikk utdannelse.

Det første opprøret mot kolonisystemet var et reint kikuyuopprør. Det fant sted i 1921/22 og lederen for opprøret var Harry Thuku. Det var en demonstrasjon mot identifikasjonskort, som endte med at 25 demonstranter ble drept og Harry Thuku kastet i fengsel.

Harry Thuku
Noen år seinere prøvde man å motarbeide kolonimyndighetene ved å lage en organisasjon, Kikuyu Central Association, KCA, som Jomo Kenyatta sluttet seg til i 1924 og ble generalsekretær der noen år seinere. Denne organisasjonen hadde klare nasjonalistiske mål.

Jomo Kenyatta – i dag i bronse sentralt i Nairobi
Under 2 Verdenskrig økte motstanden, delvis fordi tusenvis av kenyanere deltok i krigen på britenes side. De ble lovet jord og startkapital når de kom hjem til Kenya av de britiske militære. Da de kom hjem fra krigen, det være seg Burma eller Europa, fikk de ikke noen anerkjennelse av de koloniale myndighetene. De fikk ikke den belønningen som de hadde håpet på, og var av den grunn ganske frustrerte. Dessuten strømmet det til høylandet mange nye hvite innvandrere like etter krigen, noe som styrket kolonimakten. Riktignok fikk kolonirådet ett afrikansk medlem i 1944, uten at det virket særlig positivt. Samme år ble Kenya African Union (KAU) stiftet, igjen ledet av Harry Thuku, men det varte ikke så lenge.

Jomo Kenyatta (het egentlig Kamau wa Ngengi) reiste til UK i 1929 for å representere KCA; han studerte antropologi, men dro også til Sovjet for å studere revolusjonær teori. Han kom skuffet tilbake. Sosialismen var ingenting for han. Han skrev om kikuyutradisjonen i boka “Facing Mt Kenya”. Studerte økonomi ved London School of Economics. Ble gift med engelsk dame.

I 1946 vendte han tilbake til Kenya som en helt, og i 1947 sluttet han seg til KAU, som etter hvert ble mer og mer likt et politisk parti. Oppslutningen økte, men utviklingen gikk i forskjellige retninger; noen ville forhandle og ville ha moderasjon, andre ønsket konfrontasjon. KAU ble etter hvert radikalisert, selv om Kenyatta var av dem som prøvde å holde igjen. Da Mau-mau-opprøret brøt løs i 1952, førte det til at Kenyatta og flere andre KAU-ledere ble arrestert, selv om Kenyatta aldri var involvert i Mau-mau. Han holdt til og med en tale der han advarte mot bevegelser som Mau-mau. Han ble likevel dømt til 7 års hardt straffearbeid.

by Bassano,photograph,26 September 1930Lord Delmare er kanskje den mest kjente britiske koloniherren. Han ivret for den europeiske kolonisasjonen av Kenya, og erklærte en gang at Kenya er den hvite manns land!

MAU MAU OPPRØRET 1952 – 57

I høylandet var misnøyen så stor at det utviklet seg en militant motstandsbevegelse, Mau-mau. De gjemte seg i skogene i høylandet, drepte hvite farmere og deres familie og tjenere, de angrep britiske militærposter og fikk atskillig seire i den første delen av 1950-tallet. Mau-maubevegelsen var knyttet til en tradisjonell edsavleggelse som var svært bindende. Mange i landsbyene samarbeidet med mau-mau fordi de var knyttet til dem gjennom familie, venner og eden. Derfor prøvde britene å knekke dette systemet ved å prøve å finne ut hvem som hadde avlagt ed eller ikke. (Også i dag er  edsavleggelse viktig for eksempel i mundiki – en bandittorganisasjon knyttet til kikuyustammen) Til dette brukte de tortur. Hele landsbyer ble plassert i konsentrasjonsleire som etter hvert ble ganske beryktet. Nesten hele det sentrale høylandet ble erklært for krigssone. 77 000 var fengslet i 1955. Til slutt maktet britene, ikke minst takket være samarbeidende lojale “homeguards”, å slå ned mau-mauopprøret i 1957 og deres militære leder, Dedan Kimathi, ble henrettet. I dag er han hedret med en statue i Nairobi.

mau mau krigen
 Dedan Kimathi statue
32 hvite settlere ble drept, 2000 sivile kenyanere, 50 britiske soldater, 1092 opprørere ble hengt og over 50 000 geriljakrigere ble drept i kampene. Britene ødela mange av dokumentene fra Mau-maukrigene før frigjøringen  – for å skjule ugjerningene? I ettertid har britene bedt om unnskyldning – for behandlingen av sivilbefolkningen i høylandet. Erstatning til de få gjenlevende ble gitt i 2013. Noen av deltakerne fikk medalje av president Kibaki i 2012.

Lykkelig mau mau pensjonist 2013
Likevel fikk mau-maubevegelsen liten betydning for selve frigjøringsprosessen, og frigjøringsheltene fra 50-årene ble etter hvert “glemt” av regjeringen. Det var 50 år for seint. Det er vel heller mulig å påstå at opprøret forsinket den prosessen. Kenya var en viktig koloni for britene. Her bodde mange britiske setlere som hadde følt seg truet under opprøret. Den vordende dronning Elizabeth var på besøk i Kenya da hun fikk beskjed om farens død i 1953.

forts.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg