Julehilsen 2015

Litt rart. For første gang på 5 år skal jeg feire jul i Norge! Og jeg skal ikke være aleine!

I 5 år på rad har jeg feiret jul i Kenya. Det har vært svært annerledes jul. En ting er at jeg har vært i et muslimsk miljø der Jesus ikke er den sentrale personen. Men Jesus er viktig for mange muslimer gjennom sitt forbilde. Han er en viktig profet for dem, men han ikke den viktigste. På den andre siden: Siden jeg er et kristent menneske har vi fulgt noen få kristne tradisjoner: Vi har hatt juletre, har hatt julemiddag, har delt ut julegaver og jeg har sunget noen julesanger.

Kristendommen dominerer i det kenyanske samfunnet, og noen kommersielle elementer kan du finne; en del kjøpesenter har anskaffet juletre (selvfølgelig kunstig, kan brukes år etter år), noen henger opp litt glorete lys på fasaden av supermarkedet, juledekorasjoner kan du også finne i supermarkedene hvis du ser godt etter. Men det tar ikke av slik som hos oss hvor vi overstrømmes med lys og dekorasjoner, julekataloger, julekalendre, julemarkeder, jule- ditt og jule- datt. Det er dette Fatma og Salmah møter for første gang her i Kristiansand, og de er absolutt betatt av det. Noen av disse tradisjonene har jeg faktisk glemt (fortrengt?) i løpet av de 5 årene. Det er jo ikke alle jeg setter like stor pris på.

Det har vært på mange måter en travel høst. Fatma og Salmah kom i slutten av juli og til nå har de først og fremst gått på norskkurs for å lære seg norsk. Jeg må si at de begge har vært ivrige. Skolen har tatt mye tid for begge, og begge har fått nye venner. Salmah går på mottakskolen for å kunne forbrede seg på å gå på “ordentlig” skole her i nabolaget snart over nyttår. Så har hun sjanse til å få noen venner på Tinnheia også. I sommer flyttet jeg til Tinnheia for å få større plass. Det er ikke så sentralt som Lund, men det går utmerket å gå til byen herfra også på under en halv time. Om dagen går det ofte buss. Vi har en flott utsikt over byen og skjærgården, særlig fra kjøkkenvinduet.

I løpet av høsten har vi kommet oss litt rundt, i alle fall på Sørlandet, en kort tur til Danmark og en tur til Hovden i september da fjellet var på sitt fineste. Noen har også badet i sjøen og i 3. Stampe, vi har gått mange turer i skog og mark. Nå har temperaturen krøpet ned under null, så de har fått litt erfaring med glatte veier. Brodder er innkjøpt og tatt i bruk. Noen gleder seg svært til at snøen skal komme, men foreløpig bare på gjestevisitt

Og så har jeg tatt opp igjen koraktiviteten for fullt. For tida er jeg medlem av tre kor, men to av korene går litt over i hverandre. Høydepunktet har til nå vært framføringen av Händels “Messias” med Krsistiansand Symfoniorlester (KSO) og Tônu Kaljuste som dirigent. Det ble en stor opplevelse, men krevde også mye tid. Domkirken var fylt til randen og publikum var begeistret. Akkurat nå har vi akkurat fullført to forestillinger med “Juleevangeliet” også med KSO, med barnekor og Sølvstrupene + Kristiansand Opera og Kammerkor (KKOK), hvor jeg er med i begge! Konsertene ble en stor opplevelse. Nå har julestemningen kommet. I tillegg har jeg vært på flere konserter i Kilden med KSO – et orkester som virkelig har hevet seg masse. “Live” musikk er faktisk bedre enn det beste stereoanlegg!

Tônu Kaljuste dirigerer Messias

Juleevangeliet innøves

Afrika har fortsatt vært sentrum. I to omganger har jeg vært i Kenya, bl.a. det meste av vinteren. Jeg måtte hjem helt i slutten av mars, og da kom jeg rett hjem til snøvær, men det varte ikke så lenge heldigvis. Du verden så kaldt det var. Da var det ennå ikke bestemt noe om Fatma og Salmah kunne komme til Norge. Jeg bestemte meg for å ta en ny tur til Kenya i slutten av mai, da var det svært så billig. I de tre ukene jeg var “home” skjedde det to viktige ting: MammaRashah fikk en sønn (Heytham) og Fatma fikk beskjed fra UDI om at hun var velkommen til Norge med Salmah – midlertidig oppholdstillatelse for ett år ad gangen. Vi bestemte oss for at de kunne komme i slutten av juli. I mellomtida kjøpte jeg rekkehus i Tinnheia og solgte min leilighet på Lund til naboen!!! Flytteprosessen var tøff. Men nå er de her og trives godt med det.

kjøkkenutsikt
Skulle gjerne hatt noe av varmen fra Kenya her. Bortsett fra de vanlige utfluktene til Nairobi og Nairobi Nat. Park, hadde vi noen utflukter i år også bl.a. til Watamu ute ved kysten og en tur til det indre som endte opp med safari i Maasai Mara. Dette var flotte og spennende turer som jeg har skrevet om tidligere. Det var også nå jeg fikk min diagnose, som jeg for så vidt har kommet godt fra til nå.