Min eneste hytte til hyttetur på ski. Påsken 1969

  Sotaseter – klar for tur i fjellet
En tøff skitur jeg hadde var med to av mine fettere og kjæresten til Ola, Vivi. Det var en skikkelig påskeskitur i fjellet i mars/april 1969. Vi tok toget til Otta og buss til Sotaseter. Der oppdaget vi at det var nokså begrenset med snø. Gå skulle vi uansett snø eller ikke snø! Vi var en hel liten gjeng som krabbet oppover mot Fortundalsbreen mellom stein og mose før vi kom opp på breen. Været var heller småsurt. Vi hadde ingen problemer med å få mellom lyng og mose og stein i den sparsomme snøen inntil vi kom på toppen av breen. På den andre siden imidlertid var det mye løs snø så du nesten forsvant i snømassene. Rart med den store forskjellen mellom øst og vest. Det gikk greit nedover Nørstedalen inntil vi nærmet oss Nørstedalsseter. Da oppdaget vi at de som gikk først hadde gått forbi hytta. Ola og jeg som hadde vært der før, visste hvor hytta var, gikk da bort til hytta, og heldigvis fulgte de andre etter. Fortroppen kom tilbake en time seinere, ergerlige fordi de hadde gått for langt. Mat og avslapning gjorde at humøret steg hos de fleste. Det viste seg at alle hadde samme destinasjon neste dag, Krossbu.

  rast i snøføyka   over stein og mose
  Nørstedalsseter – klar for neste dag.

Krossbu er lang tur på ski, og mye opp og ned, særlig på slutten. Vi var over 30 stykker som skulle gå, og det ble litt av et strev. Fordelen ved at det gikk så mange i følge, var at det etter hvert ble dannet ei løype som særlig de bakerste hadde glede av. På slutten krabbet vi bokstavelig opp mot Krosshøe (1627moh) for så å stå bratt ned til turisthytta på Krossbu. Skikkelig slitne kom vi endelig fram i mørke. Mange av gruppa kom fram ut i kveldinga. Noen fortalte at tanken på en øl eller et glass vin hadde gitt dem mot til å gå videre. Alle kom heldigvis fram.

  en rast må til underveis

  Krossbu – langt der nede

  Morgenstemning på Krossbu
Dagen etter var det meldt kuling i fjellet, selv om været så lovende ut. Noen ville gjerne gå over Smørstabbreen. Vi hadde det som skjedde i 1967 i friskt minne, 18 mennesker omkom i fjellet i et rykende uvær, mange av dem nettopp på Smørstabbreen. Etter en kort rådslagning bestemte vi oss for å gå ned mot Skogadalsbøen – slik Ola og jeg gjorde til fots to år tidligere. Det ble en gøy tur i masse snø som gjorde det ganske utfordrende å stå nedover for plutselig “druknet” du i en haug av snø. Fint å ha god tid og overskudd til å bruke fotoapparatet flittig! Etter mange overbevisende dukkerter, kom vi da fram til Skogadalsbøen. Der ble det soling i solveggen og litt aprilsnarring.

 Her skulle vi ned 
 
 
Neste dag gikk det ganske tungt opp lia til vi kom inn i Uradalen. Bak oss hadde vi som en vakker bakgrunnskulisse Skagastølstindane, noe innhyllet i et lett skydekke. Det var fint å gå inn Uradalen når vi slapp å gå i ura. Snart rundet vi Uratinden og etter noen timer ankom vi Tyinholmen hotell hvor vi ble plassert i annekset, kanskje for at de ordinære gjestene skulle få for mye svettelukt i sine sarte nesebor. Dagen etter kjørte vi weasel til Tyin og derfra buss til Golsfjellet hvor vi tilbrakte resten av påsken. Det ble en riktig fin påske, men den fineste delen hadde vi allerede tilbakelagt.  

 
  Uradalen
Fetterne mine hadde gått fra hytte til hytte før, også den fatale påsken 1967. Da var jeg i Roma sammen med en kamerat. Vi fikk se på italiensk fjernsyn om ulykkespåsken i Norge. Fetterne mine klarte seg heldigvis bra. Den gang var det mye vind, regn og mildvær. Folk ble gjennomvåte og frøs i hjel. Dette satt absolutt i bakhodet da vi la ut på tur. Dessuten følte jeg meg som svakeste ledd i kjeden.

  drømmepåske på Golsfjellet
Naturopplevelsene var storslagne. Lysten til å oppleve vinter i fjellet var absolutt tilstede, men dette ble min eneste hytte-til-hyttetur. Har seinere alltid hatt stor respekt for fjellet. Seinere i livet har jeg kunnet venne tilbake til fjellheimen vinterstid, men da med utgangspunkt i ei hytte i Setesdalsheiene.


 Alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg