Det ble et spennende valg. Jeg var ikke av dem som ble sittende hele natta for å få de ferskeste resultatene. Så intressant er det ikke. Det jeg så av NRKs valgsendinger, var meget sparsommelig fra vår del av Norge. Men det var interessant med MDGs frammarsj over hele Norge og Rødts erobringer i Tromsø. Er en ny radikal bølge på vei? Skulle ikke være meg imot.
Jeg er stort sett fornøyd med valget. Skulle bare mangle; vi lever i et demokrati og må akseptere at det er forskjellige politiske oppfatninger. De partiene som jeg støtter hadde stort sett framgang, og det er bra.
Dessverre fikk Arbeiderpartiet ikke hull på den borgerlige byllen i Kristiansand selv om de ble det største partiet. Parkeringshuset under torvet var ikke stor nok sak til å endre manges stemmegivning. Jeg kan ikke forstå at det er en miljøsak i det hele tatt. Så fortsatt vil Kristiansand bli styrt av den borgerlige troikaen Høyre, Krf og Frp. Synd, for byen trengte nye koster nå, som ikke tenker så snevert som f.eks. den forhenværende ordfører (borgermester) Grundetjønn. Hans karakteristikk av sine medpolitikere synes jeg var ganske stygg slik den sto i Fædrelandsvennens magasin på lørdag. Ingen ydmyk ordfører der i gården.
Et annet parti jeg hadde håpet skulle få en større nesestyver, var Frp. I valgkampens hete fikk vi presentert et menneskesyn fra enkelte framtredende representanter fra dette partiet som var svært skremmende. Det er skremmende at de i enkelte Sørlandsbyer som Mandal og Farsund får over 20 % av stemmene og i Grimstad og Arendal får 15%. Det må være enkeltpersoner som folk har tillit til?
Men valg har vi hatt. Igjen ble hjemmesitterpartiet ett av de største partiene, ja, de fleste stedene det største partiet. Synd.
Jeg mener at vi hele tiden må prøve å gjøre demokratiet vårt mer attraktivt. Folk føler nok at deres egen lille stemme ikke veier så mye i den store sammenhengen. En stemme fra eller til….. Men hvordan kan det skje?
Fra Afrika kjenner jeg til mange land der demokratiet ikke fungerer. Folk vil undertrykke andre og bruker makten sin i en demokratisk sammenheng. I Kenya sto Fatma 14 timer i kø for å få stemme, og så opplevde hun i ettertid at noen fikset opptellingen slik at den beste kandidaten ikke vant. Etter det erklærte hun: Aldri mer stemme ved valg.
