I går så jeg et program på NRK1 som for meg var ganske spennende. Det var et program om reise på safari i Kenya. Det var veldig ok fordi det handlet om en litt spesiell safari til et sted som kanskje ikke så mange reiser på safari – Samburuland. Det fins en stor park der også, men dette var utenfor parken, men det var ingen tvil om at det var mange dyr der, blant annet elefanter, til og med midt inne i leiren. Det har jeg ikke opplevde (og kanskje jeg ikke vil oppleve).
Jeg har vært på safari – mange ganger. Hvorfor safari? Det er et spørsmål som jeg har stilt meg selv mange ganger. Jeg synes først og fremst det er fascinerende å møte dyr, oppleve dem i sitt rette element, naturen. Det har derfor vært spesielt de gangene jeg her i Norge har opplevd ville dyr i skogen og på fjellet. Jeg har møtt elg, rådyr, hjort, bever, mår, rein, rev, grevling, ender, skogsfugl, ørn og fjellvåk osv. mange ganger, men på langt nær hver gang jeg er ute på tur. Det har nok ikke vært så ofte som du gjør på reise i Kenya.
En gang var jeg på elgsafari i Finsland. Vi hadde med noen venner fra Australia samt Sverige som aldri hadde opplevd elg før. Var selvfølgelig litt skeptisk selv. Gikk det an å trylle fram elg i kveldinga sånn uten videre. Vi startet med en liten smakebit av elg. Så dro vi ut fra sted til sted uten å se snurten av elg. Men så ute på et jorde fikk vi se dem, og de var mange. Arrangøren Terje lyste med ei stor lykt, og der var de. Vi strømmet ut av bussen, og før vi visste ordet av det passerte ei ku med kalv rett bak ryggene våre. Terje påsto han hadde sett 28 elg, og alle var begeistret. Ja, det vil jeg kalle en skikkelig safari (selv om safari på kiswahili egentlig bare betyr reise).
Det er selvfølgelig større sjanse på å møte dyr i Sør-Afrika, Kenya og Tanzania der det fins store parker for ville dyr. Krüger Nasjonalpark i Sør-Afrika skal være like stor som staten Israel. De fleste safariene jeg har vært med på har vært endagsutflukter hjemmefra Kitengela. Noen ganger har det vært overnatting i såkalt “tented camp” eller på hotell ute i bushen. Har aldri vært med på organisert safari arrangert av ett eller annet reiseselskap. Vi har arrangert våre egne turer på egne premisser. Bare i Tanzania har vi måttet bruke en offisiell turoperatør, men også der har vi vært aleine og bestemt hva vi ville oppleve. Noen ganger har vi hatt med ungene – særlig i Nairobi National Park, ellers har vi vært på egenhånd. Safari med unger kan være flott det, men de minste har ikke slik glede av det. Unger bør være litt forberedt.
Noen ganger har vi vært på “safari” utenfor parkene. Ikke langt fra Kitengela har det inntil nylig vært store flokker med sebra, antiloper, gnu og giraff som kunne observeres, i noen tilfeller til fots ikke langt hjemmefra. Fordelen ved bruk av bil er at dyrene opplever ikke bilen som noe truende; bare av og til noe forstyrrende. Når du går ute følger dyrene deg med vaktsomme øyne og er mistroiske. Hva er det den fyren nå vil finne på. Det foregår nemlig en del ulovlig jakt på dyr på savannen som nok gjør at mange dyr er på vakt. Sebraene flytter seg som regel litt vekk mens du går forbi. Det er sjelden de stikker av. Men de er svære til å glo.
Det gjør også gnuene. Ofte møter du enslige gnuer. De står som regel stille og glor, snøfter litt og glor (de har fått navnet gnu (navnet brukes også i Kenya) av at de ofte grynter eller snøfter). Jeg provoserer sjelden ved å gå tett opptil dem. De har tross alt ganske spisse horn og veier noen kilo. Er det derimot en flokk med gnu, løper de som regel sin vei, men vanligvis ikke så langt. Fascinerende å se flokken sprinte av gåre i stor fart, ofte ikke så langt eller i en bue for nesten å komme tilbake til utgangspunktet.
Giraff er det ikke så ofte jeg har møtt til fots. Det er rolige og sindige dyr, men de sørger for å holde avstand. En gang opplevde Fatma og jeg det helt utrolige at vi nærmest ble omringet av en flokk på savannen. Plutselig var det 15 dyr som omkranset oss. Jeg fikk bare med 8 på bildet. Det hele ble likevel en svært så fredelig, men sterk opplevelse.
På savannen har jeg bare hatt fredelige opplevelser med dyr. Rovdyrene har vært fraværende, men det har vært observert hyener og til og med geparder i området. Det mest “spennende” var da jeg møtte noen bavianer, men de var lite interessert i meg der jeg langsomt trakk meg tilbake. Har hatt litt dårlig erfaring med bavianer noen ganger.
En gang da vi vandret i Nairobi National Park Walk angrep en bavian Salmah, sannsynligvis fordi hun bar en vannflaske i handa. Bavianene angriper alltid det svakeste leddet, i dette tilfelle et barn. Buda som så angrepet klasket til bavianen i hodet med sin vannflaske og bavianen løp sin vei. Vi var nokså oppskjørtet, men vaktene sa at det var slik bavianer var?
Jeg kan ikke helt forstå det, men når en er på safari er det svært så ofte folk spør etter løvene – eller andre kattedyr. Jeg synes at alle dyrene har sin sjarm, selv om ikke alle er like vakre. Løvene er likevel spesielle. Selv om de er noen glupste rovdyr, liker vi dem godt – kanskje spesielt hannløvene med sin imponerende manke som virkelig gjør dem til LØVE – Simba! Det er ikke alle parker jeg har opplevd løver, men kanskje særlig i Serengeti, Ngorongoro og Maasai Mara var løveopplevelsene ganske spesielle og mange. I Ngorongoro var noen av løvene vi så ganske opptatt med å formere seg. Det er ganske intens virksomhet, og de har samleie ofte over ganske lang tid. I den tida er paret bare opptatt av seg selv. Ingen jakting i den perioden. I Serengeti holdt et løvepar på midt på veien omgitt av kanskje 10-15 biler. Da hannløven ville prøve seg på nytt, ga hunnløven klar beskjed at her var det for “bilsomt” så dermed bar det ut i det høye gresset utenfor veien. Litt privatliv må også et løvepar få ha??..
Amboseli National Reserve er en av de parkene jeg har besøkt oftest og trives best i. Det er ikke fordi det er så mange løver der, snarere tvert imot. Parken er ikke så stor, men har en fantastisk bakgrunnskulisse i Mt Kilimanjaro, Afrikas høyeste fjell. Ofte innhylles fjellet om dagen i et skylag, men jeg har opplevd at fjellet har vært skyfritt nesten en hel dag. Da er jeg fortapt! (Men jeg har ingen planer om å bestige det).
Den første gangen jeg besøkte parken fikk jeg oppleve en løve. Årsaken til at det er så få av dem er at maasaiene har drept mange – for maasaiene har lov til å være i parken og ha kyrne sine der. Dermed er de utsatt for løveangrep, men maasaiene har svart med å nesten utrydde løvene. Maasaienes manndomsprøve er å drepe en løve eller en elefant med bare hendene og håndvapen. Vi kom til en vakthus der en fyr forberedte radiopeiling av en løve som befant seg i området. Vi fikk lov til å følge etter (det er ikke lov å kjøre utenfor veiene normalt). Etter å ha tråklet oss igjennom noe buskas og kratt, peker mannen med radiopeileutstyret ivrig inn i noen busker. Vi speider intenst for å se løven, og der sniker den seg ut – en meget tynn, ung hannløve som vi får et glimt av i ca. 10 sekunder. Det var løven i Amboseli.
Nei, Amboseli er kjent for noe helt annet: Elefantene…..
