Nå har også jeg flyttet. – Akkurat som om det er in å flytte. Men da jeg flyttet til Lund i Kristiansand, tenkte jeg aldri mer flytting; her skal jeg være til det er slutt.
Det ble 7 år. Ikke verst til å være meg. Det var ikke det at jeg ikke likte meg der jeg bodde, snarere tvert imot, men det var behovet for mer plass som var den egentlige årsaken til flyttingen. Familien blir økt med 2 medlemmer, og da sier det seg selv at ett soverom er for lite.
Ikke for det. Jeg hadde en underlig leilighet på Lund. Leiligheten i første, pluss et slags soverom (uisolert) i 3. etasje og en loftsbod + to kjellerboder. Jeg fant at jeg ikke trengte soverommet i 3., så jeg ga det til han over meg, Andreas, mot å få fortsatt ha en loftsbod og en ekstra kjellerbod. Så boder hadde jeg nok av, men de er ikke til å sove. Det vil si – i boden på loftet overnattet en dame sist sommer noen uker før hun fikk etablert seg i Grimstad. Så det gikk an – til nød.
Men det gledelige budskapet jeg fikk helt i begynnelsen av juni var: Fatma og Salmah kunne komme til Norge og få full oppholds- og arbeidstillatelse. Generøst av UDI etter 13 måneders ventetid. Da var det bare å se å få noe større.
Min venn Jan hadde lenge snakket om at han skulle selge sitt rekkehus på Tinnheia. Det hadde tre soverom, med andre ord nok plass til oss tre. Nå ble det svært aktuelt. Jeg var oppe og kikket, og det så greit ut, ikke minst utsikten og utemulighetene. Dermed koplet vi inn en mekler som ville gjøre det praktiske. Jan ville flytte til sitt barndomshjem siden moren hans kom på sykehjem (hun døde nettopp), han trengte ikke lenger all denne plassen. Mekleren fikk beskjed om å legge min leilighet for salg. 
Det var vel bare dagen etter at jeg nevnte det for naboen, Ingar, at jeg ville selge leiligheten min. Da vil jeg kjøpe den, sa han. Min leilighet hadde my bedre eksponering i forhold til sola enn hans, ikke minst verandaen, som han ikke kunne bruke, mens min var en flott uteveranda temmelig usjenert. I løpet av utrolig kort tid hadde jeg kjøpt rekkehus og solgt leilighet. Raskt ekspedert, ikke sant?
Nå begynte alvoret. Pakking og forberede flyttingen. Det er på mange måter en kunst, en kunst jeg har erfaring i, men som likevel er like krevende hver gang. Å flytte aleine uten bil var umulig. Har tross alt en del tunge ting som jeg ikke kan ta meg av selv. Derfor bestilte jeg profesjonell flytting. Utrolig så opptatt disse flyttebyråene var. Heldigvis fikk jeg napp hos Lauritz M. Olsen. Det var befriende.
Bøker er et problem. De er ikke til å kaste. De må man ha og ta vare på. Har faktisk bøker tilbake til 1850-tallet. Vet ikke når de ble anskaffet. Trolig min far i sin tid. Bøker veier, og de må ikke pakkes i for store kasser. Banankasser var tingen. Coop-Prix ga velvilligst bort noen titalls av dem, det var bra. Kjøpte også flyttekasser hos Europris, også bra. Jeg merket fort at det er vanskelig å kvitte seg med ting. Kom over masse notater og brev osv fra tidligere tider. Noe tok jeg meg til og med tid til å lese. Rene nostalgien.
Dessuten: Har allerede nevnt at jeg hadde tre kjellerboder. Selv om jeg bare brukte den ene til ved, var det nok av ting i de to andre + loftsboden som var full av klær. Et helt lite modelljernbaneanlegg var det også som måtte pakkes ned. Problemet var at selv om jeg hadde flere rom i den “nye” leiligheten i Tinnheia, hadde jeg ikke samme kjellerkapasitet. Det er mange ting jeg fortsatt har stående i kassene for fortsatt lagring. Modelljernbanen har ingen framtid i Tinnheia!
Jeg fikk velvilligst låne bil av min sønn og en god venn og i tillegg leide jeg bil slik at jeg fikk kjørt mye “løsøre” opp i Tinnheia, bl.a. de fleste bøkene. Derfor var jeg vel forberedt da flyttebilen kom. Men også temmelig sliten – ikke minst fordi jeg måtte gjøre alt arbeidet aleine. Det røyner jo på når en kommer opp i åra.
Selve flyttingen gikk smertefritt. Flyttebyrået sendte tre oppegående og arbeidsføre menn (det har ikke bestandig skjedd) – derav en fra Lillesand jeg kjente fra før. I løpet av 5 – 6 timer var oppdraget utført, og jeg sto igjen i en leilighet fylt opp med mine ting. Hvor skulle nå skapet stå? Hva med alle de andre tingene?
