Skal jeg fortelle om første gang jeg besøkte Italia? Det var i påsken 1967 og jeg reiste sammen med en kamerat med toget fra Oslo til Roma. Det tok over ett døgn. Kameraten min hadde vært i Italia mange ganger før. Familien hans hadde landsted sør for Roma, i Sorento. Der var de på ferie hver sommer. Søsteren hans var også med. Hun skulle besøke sin italienske kjæreste i Roma. (Hun ble seinere gift med ham).
Som jeg fortalte var det en lang togreise. Vi hadde ikke soveplass på toget, så vi sov dårlig på toget gjennom Tyskland. I München snødde det og toget kjørte fram og tilbake på stasjonen i München i over en time fordi det var en vogn i toget som var defekt. I mellomtida ble toget fylt opp til randen. Kupéen vår var overbooket – 15 personer prøvde å presse seg inn i den lille kupéen. Ikke særlig behagelig. Ferden videre gikk gjennom Østerrike via Innsbruck mot Brennerpasset/Brennero.
Som du ser av bildet krøp toget oppover mot Brennerpasset, det var mars og fortsatt vinter. Husker ikke så mye av grensepasseringen, men det tok ikke så lang tid før utsikten og været ble et helt annet. Temperaturen steg, snøen forsvant og våren var der. Tok noen bilder fra toget, bl.a. dette.
Mange år seinere (i 1988) kom jeg kjørende med bil nordover fra Bolzano og plutselig var det som om jeg kjente igjen utsikten foran meg med klosteret på toppen, borgen og landsbyen. Stedet het Clausen (meget tysk) og grunnen til at jeg kjente meg igjen var fotografiet jeg tok fra toget 21 år tidligere. For et merkelig sammentreff. Vi overnattet i Clausen, men i 1967 gikk ferden videre mot Verona og Roma.
Det jeg husker at det kom væpnede soldater ombord i toget. Det hadde visst vært noen sabotasjeaksjoner i Sør-Tirol. Over Posletta husker jeg at det var bare oss tre og et svensk ektepar i kupeen. Konduktøren kom for å se billettene. Da han så billettene våre, begynte han å snakke masse på italiensk. Jeg oppfattet innimellom ordet Edvardo Grieg. Han var meget blid og opprømt. Til det svenske ekteparet bare nikket han og gikk videre til neste kupé. Visste ikke at Grieg var så godt likt i Italia. Vi var to timer forsinket da vi kom til Roma, og da var det om å gjøre å finne veien til herberget (albergo). Tror vi tok drosje. Der fikk vi kjeft fordi vi var så seint ute, men vi kunne bo der to netter (vi hadde bestilt en uke). Vi fant to senger og sovnet momentant.
Vi kunne bare bo der i to netter fordi vi kom forseint. Det hjalp ikke at det var toget som var forsinket. Men det viste seg å være en fordel at vi måtte flytte. Stedet var skittent og støvete, vaskerom og toaletter var i stykker, og sengene sto svært trangt; nei det var ikke noe bra sted. Da vi tok “pikk pakket” vårt (bagasjen), hadde en av de ansatte vært i kontakt med det andre herberget og bestilt for oss.
Da vi kom til bussholdeplassen, viste det seg at det var busstreik. Likevel dukket det etter en tid en buss, en privat buss som ville tjene penger på busstreiken. Husker de skulle ha 100 lire istedenfor 50 som det kostet med den vanlige bussen.
Vi kom iallfall til sentrum, men derfra og til det andre herberget måtte vi gå. Det var langt og lengre enn langt (men vi fikk jo sett mye av Roma vanlige turister ikke får se!) endelig kom vi dit. Det viste seg at herberget var en del av olympiaanlegget fra 1960. Olympiastadion lå like i nærheten. Det hadde nok vært innkvartering for deltakere til olympiaden. Det var rent og pent, mange dusjer og vaskerom, tv osv – en helt annen standard. Vi var svært fornøyd.
Vil nevne at en dag vi gikk forbi tv-en, det var nyheter og plutselig fikk vi se bilder fra snøstorm i Norge!! Vi forsto ikke helt hva som var skjedd, men seinere fikk vi vite at det hadde vært forferdelig snøstorm i fjellet under påskeferien – hele 18 mennesker var omkommet; frosset i hjel eller drept av snøskred. Vi var lykkelige over å være i Roma!.
· Vi travet rundt i Roma i ca en uke og opplevde masse, bl.a. de fleste turistattraksjonene, katakombene, Forum osv, til og med EUR var vi ute ved. Tok t-banen dit. Avsluttet med besøk i Vatikanmuseet. Det var en spesiell opplevelse – bl.a. det Sixtinske kapell som var like fantastisk som vi trodde.
En spesiell opplevelse i Vatikanmuseet. Jeg kom ut i en korridor i museet. Det var folketomt, men så kommer en eldre herre rett imot meg. Jeg ser han er alene, men jeg synes det er noe kjent ved ham. Akkurat da han passerer, ser jeg det; det er Kongen av Sverige!!! Den eldre herren forsvinner inn i et rom, men da jeg kommer hjem til Norge, begynner jeg å lese i avisene. Og i en avis står det at Kungen var på privat besøk i Italia på den tida. (Han var bestefar til den nåværende Kungen). En morsom tilfeldighet!
Roma er en fantastisk by, og mine inntrykk i dag blandes med ferskere inntrykk fra 1998 da jeg også besøkte Roma. Den gang gikk vi Roma (altså vi gikk rundt i byen til fots). Vårt besøk i 1967 ble avsluttet på Petersplassen 1. påskedag da paven forrettet påskegudstjenesten på Petersplassen til over 100 000 tilhørere, blant annet min venn og jeg! Jeg husker spesielt stemningen før messen som var som foran en fotballkamp – mye jubel og rop! Paven sa iallfall GOD PÅSK på svensk!
Turen med toget hjem gikk bra. Vi delte kupeen med to norske gutter. De smelte av en kruttlappistol i Sør-Tirol, uten at noen kom. I München forlot de kupeen for å sove i sovevogn. Vi lovet å passe sakene deres. Vi hadde kupeen alene og sov som en stein. Da vi kom til Hamburg kom en av guttene tilbake. De kunne ikke finne vognen vår, for den var blitt koplet til et annet tog. Så nå var de bekymret for bagasjen. Den var i god behold. På ferga over til Danmark var det lunsjbuffet til kr.10.-. Spis så mye du kan!! Vi rakk mye på den ene timen overfarten tok. Men så hadde vi ikke spist siden Italia
så koselige bilder!
masse fine bilder, har så lyst til å dra dit 🙂
Silje S. Lopez: Takk, de fleste bildene er tatt i 1967, slides. Noen få i 1998 da jeg besøkte Roma igjen. Ja, Roma er et besøk verdt!