Har vært ute og reist igjen. Denne gangen til utlandet. Danmark – landet som alltid smiler til deg, og du blir glad innvendig: “Det er dejlig å være norsk i Danmark” som det heter i reklamen. (Lurer på om de reklamerer med “det er dejlig å være svensk i Danmark”?). Eller kan vi koke det ned til – det er dejlig i Danmark. Sant nok – sant nok.
Mercedes
Vi var 5 bastante mannfolk – sikkert med en matsjvekt på bortimot 600 kg som tredde seg inn i Steins lille Mercedes (det finnes små av dem også) på vei til det lovede land. Hva vi var lovet der borte, var uvisst, det fikk vi vel vite når vi kom dit? Alkohol, kjøtt og røyk var vel noen av ingrediensene, men absolutt ikke alle. Ombord kom vi i alle fall.
Fri flyt
Turen nedover gikk bortimot smertefritt. Havet var så flatt som det kunne få blitt, vi bare suste nedover på jetstrømmene til Superspeed 1. (Superspeed – for et navn på en båt?). Noen angret på at de hadde bestilt frokost, noen hadde heldigvis spist frokost. Om bord på en båt oppdaget jeg at verden ikke er så stor. Traff opptil flere kjente jeg ikke hadde møtt på en stund, bl.a. en gammel kollega, tidligere elever og en fyr jeg hadde vært i Kina sammen med. Hyggelige gjensyn.
Eventyret i EU
Plutselig oppdaget vi at vi var fremme i Hirtshals – denne forblåste by lengst nord på Jylland – EUs forpost. Ikke noe trivelig sted en dag som denne. Ikke det at været var så dårlig, men det var en sur og kald vind som de stakkars solstrålene ikke klarte å varme opp. Så Stein styrte bilen ut på den lovede motorveien – som i verste fall kunne bringe oss til det sentrale EU – Tyskland. Nei, det ville være for tøft. Dessuten hadde vi ikke all verdens tid, båten hjem gikk i kveldinga en gang. Vi fikk nøye oss med noe mer nærliggende; ikke Fredrikshavn, ikke Hjørring, ikke Ålborg (for stort), ikke Sæby, ikke Løkken, ikke Blokhus. Men BRØNDERSLEV! Ingen av oss hadde vært i denne byen som vi alle hadde passert utallige ganger på vei opp eller ned Jylland! Den forsmådde by – uten en eneste turistattraksjon som var verdt å nevne. Den bare lå der som en irriterende husklynge midt inne på Jylland – kanskje det var lunere der enn andre steder?
Ensretting på Barbados
Vi ankom denne lille byen med sine ensrettede gater, fant til og med en parkeringsplass på P N Jensens plass (hvem var nå det – halvparten av danskene heter jo Jensen til etternavn!) Det beste var at byen så rett og slett trivelig ut, som danske byer ofte gjør. God plass var det, husene lå ikke tett i tett, det var ofte rom imellom den. De så ikke så gamle ut heller. Stedets store Slagter, konditori, bageri etc het Krabbe. Der var vi innom for en smaksprøve. Det var godt. Det ble til at vi beveget oss litt opp og ned Algade for å kikke i butikkene, men etter hvert fant vi oss en benk utenfor Barbados pizzarestaurant i sola. Vi nøt den avslappede stemningen i denne lille byen; folk ilte nok forbi på sine forskjellige ærender, men det så ikke ut til det likevel hastet. Noen fant ut at stedet hadde flere bekvemmeligheter enn toalettet vi frekventerte; de hadde øl. Hva er vel bedre enn en øl i solsteiken (ironi). Etter at vi hadde løst noen av de sentrale verdensproblemene, ble vi tvunget inn i selve Barbados, det ble etter hvert litt mat på oss også; ikke så mye, vi skulle forberede det store etargildet (også kalt koldtbord) ombord på returen.
Brønderslev farvel
Avskjeden med Brønderslev ble lett, det tok ikke lang tid før vi var ute på motorveien igjen. Supermarkedet Føtex utenfor Hjørring var neste. Nødvendig handling var det viktigste her – selv kom jeg ut med bl.a en sebra – av en eller annen grunn har jeg ikke skaffet det i Kenya. Også passet det så greit fordi den kostet det samme som det jeg hadde igjen i lomma. Sebra er allrighte dyr – kanskje de jeg liker best i Afrika.
Returen hjem til “gamlelandet” var like flat som den vi hadde nedover. Bufeten smakte utmerket. Jeg konsentrerte meg mest om sjødyr, det skal være så sundt – det innbilte jeg meg. Vi moret oss kostelig over forskjellige tabber vi hadde gjort opp igjennom – ved siden av stadig å løse alle problemene som var rundt omkring i verden. Vi hadde god tid. Størst latter ble utløst av historien om han som på brygga i Hirtshals ville gå samtidig med kameraten gjennom en sånn svingport. Resultatet var at de nesten ble sittende fast – nærmest innelåst i porten. De sitter ikke der fortsatt, heldigvis.
Vi følte oss rimelig oppglødde av turens store begivenheter. Besøket i Brønderslev ble framhevet som det store høydepunktet, og Barbados ble stedet vi skal fortelle om hjemme!
Dessuten stoppet toget i Brønderslev.
