MITT NORDLANDSKE EVENTYR
Jeg bodde 6 år i Bodø i mitt tidlige liv, fra august 1972 til juni 1978, i starten av min lærervirksomhet. Det var 6 spennende og givende år. Det var de årene jeg fikk troen på at jeg dugde som lærer.
Det begynte egentlig temmelig dårlig. Hadde timer først og fremst på kvelden. Det var elever som ikke var kommet inn på formiddagen på grunn av svakere karakterer. De gikk på tradisjonelt linjedelt gymnas, ikke på reformgymnas som elevene på formiddagsskolen. De var også dårligere motivert og noen var i grunnen temmelig skoletrøtte. Det var vanskelig å få ro i enkelte av klassene. Det var svært slitsomt.
På en måte måtte en snu dagen litt på hodet: Forberedelser om formiddagen og skole om kvelden. Fikk dessuten en klasse i geografi på formiddagen, så det ble ganske hektisk, mange timer hadde jeg også (tror jeg hadde 25). Jeg var til tider temmelig kjørt og sov i perioder dårlig om natta. Min evne til å møte de utfordringene som kom, var vel også nokså mangelfulle, uerfaren som jeg var. Rektor Lundestad (også kalt “Bjasse” – i motsetning til broren “Tasse” som var inspektør) må på sin måte ha fulgt med. Det ble påstått at han visste alt om hvordan lærerne var i klasserommet. Da vi kom til neste års time- og fagfordeling, fikk jeg nesten hele min stilling på formiddagen, og det var en helt annen opplevelse. Hadde bare tilbake en klasse i norsk på kvelden. Det var til å overleve med.
De klassene jeg nå fikk var et helt annen verden. At jeg i historie fikk utfordringer på mine historiekunnskaper, var bare utfordrende og gøy. At jeg særlig i en klasse fikk politiske utfordringer (som jeg heller aldri hatt seinere) var svært spennende. Diskusjonene gikk villig vekk, og snart kunne jeg kartlegge elevenes politiske ståsted ganske nøyaktig – fra ytre venstre til Høire. Jentene i klassen var ikke særlige aktive, men jeg vet at mange fulgte med og var interessert. Denne klassen fikk jeg et spesielt forhold til, og har kontakt med flere av elevene den dag i dag på fb (noen av dem har passert 60!). Kan fortelle mange historier om hva jeg opplevde sammen med dem. Kan i alle fall nevne en tur til Kjerringøy som aldri gikk til Kjerringøy. Årsak: 3 av sjåførene mistet lappen i løpet av helgen.
Oppholdet i Bodø ga meg også en kjærlighet til Nordland – trass i dårlig vær, storm og uvær. Været var jo en av årsakene til av vi flyttet sørover igjen. Jeg visste at naturen i området var fantastisk. Jeg hadde jo vært i Bodø i et halvt år i militæret, og trivdes godt med det. Nå fikk jeg fornyet mine kjennskaper til den nordlandske naturen. Vi fikk jo to barn mens jeg var i Bodø, så det begrenset bevegelsesmulighetene noe. Jeg har tatt mange bilder, og akkurat nå lager jeg fotobok av bildene, så jeg har mye dokumentasjon. De første årene bodde vi i Neståsveien under Ravnflåget med bra utsikt mot havna og byen. Dessuten var det kort vei opp til Turisthytta og midnattsolutsikt mot Landegode. Dessuten greit å gå til Keiseren på godværsdager. På Hunstadmoen var mulighetene ikke de samme, men du verden for en utsikt vi hadde til Saltenfjorden og Børvasstindan. Likevel var det mange steder å trille barnevogn.
Kom meg også litt rundt til Junkerdalen, Beiarn, Sulitjelma, Sørfold, Valnesfjord på ski, Kjerringøy og Bodømarka osv. Turene i Bodømarka (var kjent, hadde vært der i militæret) – til Keiservarden og videre innover, til Vatnvatn og Heggemotind (sterke opplevelser i det militære), Mjelletind (der jeg opplevde minst 6 havørn svevde over hodet mitt). Fantastisk.
Til Beiarn dro vi i vinterferien for å gå på ski (i alle fall jeg og kollega Kirsti-Mette). Men hytta var ikke klar – uten elektristitet og knust vindu. Det var beinkaldt. Sulitjelma og Jakobsbakken med gjengen en week-end. Ane satt på ryggen min og frøs. Også en flott, men kald opplevelse
Kjerringøy – både med og uten klasser. Fin gammelt handelssete som hadde vært i drift helt til 50-tallet. Har blitt brukt i filminnspillinger flere ganger. Rekvisitaene var nå museumsgjenstander! Var på padletur i snevær en gang i mai.
Jeg har vendt tilbake mange ganger, seinest i 2009 da jeg fikk oppleve Hamarøy, Tysfjord (Stetind) og Steigen. Fantastisk i flott junivær. For juni er Nordlands blomstringstid. Men året består ikke bare av junimåneder.
Fikk mange gode venner, de fleste var ikke fra Bodø, fikk være med i Con Brio-koret og fikk være med en tur til Berlin. Spennende for en historielærer, som vendte tilbake i 1989 for å oppleve forspillet til murens fall. Har fortsatt kontakt med to con-brioanere – trass i at jeg ble kastet ut av koret på grunn av “ugyldig” fravær: Skoftet to korøvelser på grunn av min to måneder gamle sønn ble lagt inn på sykehus!
En del av hjertet mitt ligger igjen i Nordland. Kanskje jeg må opp dit igjen (og igjen og igjen??)
Litt treg (som vanlig) tilbakemelding, men dette var fantastisk å lese om! Muligens fra et litt egoistisk standpunkt kanskje, for jeg har vært på alle de fleste stedene du så malerisk (både litterært og illustrert) beskriver. Min (dessverre) eks-kone var nemlig født i Bodø, og gjennom mitt 10 års ekteskap med henne var jeg der minst en gang i året. Og med min mor – født og oppvokst i Henningsvær – var ikke ferden så forferdelig lang dit heller. Håper du får nok en tur til Nordland, det samme drømmer jeg om!
tombola: Takk for tilbakemeldingen. Kanskje til sommeren, kommer litt an på….