Det kan jeg faktisk lure på, og det lurer jeg på fortsatt. By eller land, Afrika, eller Norge – Sørlandet – Østlandet eller Nord-Norge. Jeg har prøvd alle mulighetene, men har jeg egentlig bestemt meg?
Dette har jeg skrevet delvis i Afrika, delvis i Norge – etter at jeg har kommet tilbake til det iskalde Norge, og ønsker at jeg var i det varme Kenya så fort som mulig?.
La meg si det med en gang – Kenya er vakkert, fascinerende, utfordrende, uferdig, spennende, farlig og utrygt. Likevel føler jeg meg rimelig trygg der jeg er nå omgitt av piggtråd og vakter natt og dag. Fountain view estate er et etablert boligområde med murer og piggtråd. Beboerne krever sikkerhet, men de vil helst ikke betale for det. I dag er vel ca. 50 hus bebodd – folk med ulik bakgrunn, stamme og kultur. Vaktene har allerede klaget over at noen behandler dem ovenfra og ned. Synes det er fryktelig synd. Dette samfunnet er absolutt et lagdelt samfunn der hushjelpene og sikkerhetsfolka er på bunn. Enkelte vil vise at de er et hakk over de andre. Mange har helt sikkert problem i forhold til meg som er “muzungo”. Muzungoer pr definisjon hvite, velstående, har masse penger osv. Vi vet jo at slik er det ikke, men her blir det nesten riktig, selv en lektorpensjon her blir rikdom for de fleste. Jeg prøver å signalisere likhet og respekt, og er vel blant dem som hilser blidest på sikkerhetsvaktene, som nå for lengst er blitt vant til mine daglige vandringer ut og inn av porten her. Hudfargen røper meg, den kan jeg ikke komme unna. Her er en slags omvendt rasisme.
Reise rundt i dette landet har jeg gjort med mange ulike opplevelser, de fleste positive. Har vel ennå ikke opplevd noe dramatisk (den største dramatikken opplevde vi i Tanzania), selv om det var litt nifst å høre da nyhetene fortalte om et al-Shabaab angrep på en landsby vi hadde passert en måned tidligere i Lamu-området. Selv synes jeg nasjonalparkene gir de beste opplevelsene, ikke minst opplevelse av ville dyr i sin naturlige tilstand. Fatma kan ikke helt forstå min begeistring for Amboseli NR. Bare en bakgrunnskulisse som heter Kilimanjaro er grunn god nok. Fantastisk.
Et annet forhold er at overvåkingen her er absolutt til stede. Du skal ikke komme med for kritiske ytringer før du blir hanket inn av politiet. Politiet her er ikke det hyggeligste. Vet ikke hvor utsatt utlendinger er, men da jeg la ved karikaturen av Uhuru, var jeg litt spent, særlig på facebook. Dessuten er det grupper som kan opptre truende. Folk er i det hele tatt litt usikre på hverandre. Selv om man er venner over “stammegrensene”, har man erfaring med at det fort kan snu i en vanskelig situasjon. Det skjedde brutalt i 2007/08. Derfor har vi svært begrenset med venner her; det er ikke slik at folk renner ned dørene hos hverandre. (Gjør vi det i Norge?). Savner mest gode venner, selv om de vennene jeg har er mine beste og nærmeste. Skulle gjerne hatt flere besøk her i Kenya for å vise hvordan vi har det.
De første årene bodde vi i sentrum av Kitengela bare noen få meter fra nærmeste supermarked, Naivas, i en blokk på 5 etasjer. Vi bodde i 5. Etasje med fin utsikt både vestover og sørover. Det var mye støv og noe bråk om natta, men også praktisk i forhold til butikker osv. To ganger våknet vi av at biler krasjet utenfor huset vårt. Da vi fikk sjansen, valgte vi å flytte ned i “the new valley” nærmere jernbanelinjen og savannen. Der var det mer landlig og fritt og vi kunne gå på tur mange steder. Vi fikk bedre plass, en liten hageflekk og mindre støv. Ulempen var selvfølgelig at det nå var 3 km til sentrum. Til sentrum tar vi vanligvis bil, bare unntaksvis tar vi beina fatt. Men selv i Kitengela kan det oppstå trafikkork hvor vi kan bli stående lenge. Trafikkultur finnes som kjent ikke i dette landet. Det er om å gjøre å stå mest mulig i veien for hverandre.
Varmen og solintensiteten er sterkest midt på dagen, slik at vi enten må ta turen om morgenen eller om kvelden. Det siste har blitt det vanligste. Om ettermiddagen er det riktignok ennå varmt, men ofte en svalende vind som ikke gjør det så ille likevel. Jeg har hatt masse fine turer rundt omkring i området. Det er først og fremst et utbyggingsområde med mange nye hus, halvferdige eller ferdige. Det jeg savner mest er noen skikkelig kneiker, her går det stort sett bortover eller svakt oppover. De første årene var det et ganske rikt dyreliv ute på savannen. Antiloper, sebra og gnu var ikke uvanlig å se. Av og til var giraff, kongonier og eland også; og fugler som kori bustard (koritrappe), hvitbrystet trappe, sekretærfugl, lovebirds, “gå-din-vei-fugl”, ørn og glente osv. Nå er det blitt betydelig færre, og de er ofte langt unna. (Like før jeg dro var det plutselig mange dyr – særlig sebra og gnu). Dermed synes jeg at noe av det attraktive ved å bo så nærme savannen, har blitt borte. Det er derimot blitt flere folk, og på avstand kan vi se det er skutt opp mange blikkhus tilhørende landgrabbere. I det siste er det kommet en ny vei som er bygget fordi det skal bygges ny jernbane. Den gamle smalsporede rusler og går fortsatt (toppfart 45 kmt) underlig nok med flunkende nye lokomotiver. Jernbaneinteressen er ikke blitt borte, men reise med toget til Mombasa har jeg slått fra meg (reisetid minst 14 timer) trass i at folk sier det må du gjøre.
Da jernbanen kom til Nairobi og høylandet omkring, oppdaget man at klimaet her var svært så levelig. Det førte jo til at opp imot 60 000 europeere (også norske) slo seg ned i områdene rundt Nairobi. Ja, det er et behagelig klima. Bruker lite ull; men sandaler uten sokker, shorts og t-skjorte dagen lang osv. Sjelden temperaturen går over tretti grader. Om morgenen kan det gå ned til 13 – 14. Men jeg har ikke vært her om vinteren (juli, august). Da kan det føles svært kaldt når temperaturen om morgenen kan gå helt ned i 4-5 grader og ikke mye over 20 midt på dagen. Da fryser folk her i Kenya. Og det fins kaldere steder enn Kitengela.
Når jeg går på tur på savannen, er det ikke dyrene jeg er redd for (de er jo mest redd for meg), men folka. Da det ble funnet 7 lik i ei grøft noen kilometer unna, føler en jo et visst ubehag (var i Norge da). Det var Mungiki som hadde vært i aksjon. Jeg har møtt folk som har sett ubehagelige ut, bl.a. en som viftet med en machete, men da var jeg like ved jernbanelinja. Løver og hyener har visstnok blitt observert, men ikke av meg.
Det er annerledes å vandre i norsk natur og vite at en er trygg både for dyr og mennesker. Men sjansen for å oppleve dyr er jo mye større her enn hjemme. Hvor mange ganger har jeg opplevd elg i skogen i Norge? Vel, noen ganger har det blitt, men ikke hver gang. Skulle gjerne ha opplevd mer elg og rådyr jeg, gjerne også ulv, hvis det var mulig. En annen ting er at i Norge han du gå på tur når som helst på dagen, det kan være kaldt, det kan være varmt, men turen går. Regn kan være en hindring, men det heter jo at “det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær”. Det er noe ordentlig sprøyt; jeg blir alltid klissblaut i regnvær – innenifra.
I det hele tatt: Norge er et utrolig trygt land å være i og bo i. Jeg vet ikke om vi helt klarer å sette pris på det. Forskjellen på folk er også mindre. Direkte fattigdom fins nesten ikke. Og, tro det eller ei, politikerne er til for oss, for deg og meg. Hvis ikke, er media der og rapporterer og passer på.
I Kenya er parlamentarikerne til for seg selv, og er du valgt inn i parlamentet, har du krav på å bli titulert “honorable”. Selv om det står i grunnloven, har du ikke rett til å si hva du vil eller skrive hva du vil. Media her i Kenya er bundet på hender og føtter etter at sikkerhetslovene ble vedtatt av parlamentet. (8 punkter i disse sikkerhetslovene er i dag avvist av høyesterett som brudd på grunnloven) Dessuten vedtok det samme parlamentet en av de mest kvinnediskriminerende ekteskapslover som finnes.
I Storbritannia er noen personer i et firma som dømt for å ha bestukket kenyanske forretningsfolk. Saken blir kalt “chickengate” fordi “chicken” var det hemmelige passordet som ble brukt. Hva skjedde med de kenyanske forretningsfolka- Ingenting – de bare gjorde det alle gjør. Korrupsjonen er faktisk verst på regjeringsnivå. Det har vært den ene skandalen etter den andre opp igjennom. I 2002 fikk regjeringen en anti-korrupsjonsminister, men etter tre år hoppet han av i England, fordi han oppdaget at korrupsjonen gjennomsyret hele tankegangen og systemet. Slik er det helt sikkert fortsatt. Ifølge kenyanerne er korrupsjon et ord som koloniherrene brakte med seg til Afrika. Men kan vi helt feie for egen dør?
Jo da, det er litt skummelt. Leser du historien er den temmelig blodig. Hvor mange politikere er ikke blitt drept siden frigjøringen? Mange. Trafikken er likevel farligst. Ambassaden har gått ut med advarsel om ikke å bruke offentlig transport – det er farlig det. Derfor kjører vi rundt i en blå varebil. Det har gått bra til nå. Mange er her for å gjøre en innsats. Nøden er stor mange steder, både i byene og på landsbygda. Her kan gjøres en stor innsats. Det skjer også. Har også gjort mitt i den sammenhengen. Nå prøver regjeringen å dempe mulighetene forhjelp utenfra ved å skattlegge NGO (ikke regjeringsbasert organisasjon) virksomhet og har forbudt 50 av dem å drive virksomhet i Kenya.
Slik er Kenya.
Den biten identifiserer jeg meg ikke med.
GOD PÅSKE
Nei, slik mangfoldig dyreliv finnes ikke her oppe i steinrøysen! Men har nettopp kommet hjem fra hytta ved havet, og der hadde jeg gleden av å oppleve rådyr på nært holdt (en gang 4 stykker sammen), og det var også et fint skue! Men ikke så imponerende kanskje.
tombola: Alltid fint å oppleve dyr på nært hold – ikke minst hvis forholdene kan være rolige omkring opplevelsen. Det ble det ikke da noen oppdaget en slange i stua. Da ble det leven.
Hehe, pussig…