Kom over en artikkel i avisen “the Standard” i dag om vold mot barn i Afrika. Det er et institutt i Etiopia som gjennom intervjuer har gjort en undersøkelse i en rekke afrikanske land. I følge ekspertene er det et økende problem i mange land, både i hjemmet, på skolen og i gatene. I et land som Togo har hele 92% erfart vold i skolen fra lærere og mellom elevene. I Kenya er tallet 60%. Tallene er høye og avdekker en ukultur som det er vanskelig å få bukt med. Bruk av vold i skolen har nok vært nokså alminnelig her i Kenya. Jeg kjenner ikke så veldig mye til at lærere bruker vold nå bortsett fra linjal over fingrene hvis du har oppført deg dårlig eller ikke gjort arbeidet ditt. Jeg vet at noen lærere truer elevene med linjalen. Vi vet også at bruk av vold i barneårene “rettferdiggjør” bruk av vold seinere i livet også – i mange forskjellige sammenhenger.
I en annen artikkel klager Makau Mutua over at Kenya er i ferd med å gå til hundene på grunn av økt bruk av vold i samfunnet. Han skylder på den politiske utviklingen i samfunnet, økt voldsbruk ved valgene og med valget i 2007 som det negative høydepunktet. Den egentlige årsaken til voldsbruken hevder han er mangel på tillit til samfunnet, staten. Folk stoler ikke på at staten skal beskytte dem. For så vidt har de rett i den følelsen; president Kenyatta har sagt rett ut at folk må ta vare på seg selv. Årsakene skal jeg ikke gå inn på her, men Mutua (som er bosatt i USA) skylder på dårlige politiske forbilder.
Også ekteskap i tidlig alder er et problem, særlig for unge jenter. Der er det mange forskjellige tradisjoner i forskjellige stammer. Selvfølgelig er flere og flere ekteskap i dag knyttet til at unge mennesker selv gjør sine valg uavhengig av familien, kan gjerne kalle det på basis av kjærlighet, særlig da i byene og i såkalte “moderne” miljøer. Noen tror det er så vanlig at de blir overrasket når de opplever at det skjer på andre måter i enkelte stammer langt fra Nairobi. Det er særlig de nomadiske stammene som holder på de gamle skikkene.
Ta pokotstammen nær grensa til Uganda som et eksempel. Det er en av kalenjinstammene, men kanskje den som har holdt sterkest på tradisjonene. Tradisjonelt samler man og isolerer gifteferdige menn og kvinner ned til 14 års alderen i forskjellige leire. Kvelden før blir kvinnene stående og vente en hel natt på utfallet. Imens foregår forhandlinger mellom klanene om hvem som skal gifte seg med hvem og for hvor mye. Når forhandlinene er over; prisen på de unge kvinnene er bestemt i kyr, kameler og geiter, kommer de unge mennene til kvinneleiren for å hente sine kvinner. Tradisjonelt er det dans etterpå, men så tar mennene sine kvinner til sin hytte og klan. Det foregår ikke uten hyl og spetakkel, og mange er nok skuffet over utfallet. Men det er klanen eller slekten som bestemmer.
Den nye grunnloven forbyr ekteskap der en av partene er under 18 år. Likevel praktiseres barneekteskap uten at noen griper inn, slik vi har sett i pokotstammen den dag i dag.
Jeg vet ikke hvordan det er i pokotstammen, men i mange stammer er flergifte vanlig – også i dag. Flergifte er heller ikke knyttet til religion, men stammekultur. Selv president Kenyatta har to koner, en offisiell og en uoffisiell – sier ryktene. Den offisielle, the first Lady Margareth, er hun som representerer og løper maraton – som alle kenyanere gjør (!?) Det er en av årsakene til Kenya inntil i dag har hatt de høyeste fødselstallene i Afrika. Fra selvstendighetsåret 1963 og til i dag har folketallet økt fra 7 millioner til 42 millioner – og det tallet er ikke en gang verifisert, men stipulert. Jeg vet at parlamentet endret grunnloven i 2014 på det punktet og vedtok at menn kunne gifte seg med flere uten en gang å spørre de andre konene. Det skapte stor protest blant kvinnene, og alle de kvinnelige representantene forlot parlamentet i protest. Det er imot muslimsk tradisjon der mannen alltid skal rådføre seg med kona om han vil gifte seg med flere. Jeg kjenner til kvinner som i protest har nektet å gifte seg med betydelig eldre menn og blitt kastet ut av familien. Det har sine konsekvenser.
Det største problemet vil jeg si er FMG eller omskjæring av kvinner/barn. Det er en tradisjon som også er knyttet til stammetradisjoner, og er ulikt utbredt i Kenya (og nabolandene) En stamme som luoene ved kysten av Lake Victoria praktiserer ikke omskjæring verken for menn eller kvinner. Kikuyuene praktiserer omskjæring for begge kjønnene omtrent samtidig i en hellig handling – gutter og jenter hver for seg. Både jentene og guttene blir kuttet med barberblad. For kikuyuene er det et symbol på at nå har de blitt voksne. Dette er en tradisjon som absolutt er på vei ut, men som i enkelte miljøer holder seg.
En grusom historie skjedde da forfatteren Ngugi wa Thiong’o kom hjem fra USA etter å ha vært mange år i utlendighet. Han skulle overnatte i Nairobi i en godt bevoktet leilighet. Likevel trengte banditter inn i leiligheten om natta, mishandlet Ngugi og omskar og voldtok kona hans. De tok første flyet tilbake til USA der han er fortsatt. Mye tyder på at bandittorganisasjonen mungiki sto bak.
Hos nomadestammene er fmg (omskjæring) for kvinner svært utbredt fortsatt og er så inngrodd i deres tradisjon at det er vanskelig å stoppe. For disse stammene er tradisjonene så viktige at det har med deres identitet å gjøre. Bare for noen uker siden leste jeg i avisen om at to kvinner prøvde å overbevise unge maasaijenter (hos noen stammer er det snakk om barn) at de måtte nekte å la seg omskjære. Da noen voksne kvinner oppdaget dette, ble de rasende og tok de to kvinnene som gisler. De ble befridd av politiet dagen etter, men de rasende maasaikvinnene samlet seg fra mange landsbyer og dro på demonstrasjonstur til Narok, byen som er inngangen til Maasai mara. Det i sin tur skremte turistene i området som i stedet for lunsj fikk møte sinte maasaikvinner.
Den nevnte pokotstammen (og jeg tror maasaiene/samburuene gjør det samme) har en svært drastisk form for omskjæring av jentene, for at de skal framstå som “rene” når de blir giftet bort. De blir ikke bare kuttet med barberblad, men også sydd igjen for at ingen mann skal kunne “misbruke” dem før de blir gift. Den syinga foregår ikke på noe sykehus. Forferdelige smerter påføres jentene, og noen blør i hjel. Det er rart at det er nettopp kvinnene som forsvarer denne handlingen. Enkelte stammer praktiserer også “gjenåpning” før ekteskapet (for eksempel gjør somalierne det) – noe som er vel så smertefullt og nedverdigende. Det har Amal Aden beskrevet i en av sine bøker.
Jeg har ingen løsning på hvordan omskjæring av kvinner kan stoppes blant nomadene i Afrika. Jeg tror det viktigste er opplysning og holdningskampanjer. Det er jo også snakk om endring av kvinnesynet hos mange av disse stammene. Da det ble valgt inn en maasaikvinne i parlamentet i 2013, sa hun at hun ville tale maasaienes sak. Da protesterte de eldste maasaiene (bare menn) og sa at det var ikke hennes sak, det skulle de gjøre.
Et annet forhold er at de som nekter å la seg omskjære blir sett på som “spedalske” av de omskårne. Ingen vil ha noe med dem å gjøre i klaner der omskjæring er vanlig. Jeg så en gang en dokumentar fra flyktningleiren Dadab i Kenya. En somalisk mor med sine to barn (gutt-jente) var kommet dit fra Somalia. Moren ville ikke at datteren skulle omskjæres. Resultatet var at hun ble frosset ut av det somaliske miljøet i leiren, barna ble nektet å gå på skole, familien ble truet på livet osv. Til slutt grep leirledelsen inn og isolerte henne og barna, og de fikk vakthold. Den lykkelig slutten var at de ble skjøvet fram i køen blant dem som ville til USA, der de kom til slutt og møtte den delen av familien som hadde kommet dit allerede.
Synet på omskjæring av gutter er blant helsepersonell her i Kenya – i alle fall det jeg har lest i avisene – sett på som positivt og er med på å hindre spredning av visse sykdommer bl.a. HIV – altså et helt annet syn enn det du møter i Norge.
Det trengs en kvinnerevolusjon i Afrika. Noen få kvinner har vært forbilder, Wangari Mathei, nobelprisvinneren, har vært en av dem. Martha Karua, en frittalende kenyansk politiker, stilte som kandidat ved presidentvalget i 2013 (det var ti kandidater). Hun fikk nest færrest stemmer. Kvinnene i arbeidslivet får som regel dårligere betalt enn menn som gjør samme jobb. Det er også vanlig at kvinner blir seksuelt misbrukt av sine sjefer. Det er langt igjen til likestillingen.
