MUGABES FALL
Eller hva skjedde egentlig?
Den snart 91 år gamle Mugabe, president i Zimbabwe og nyvalgt leder for Den afrikanske union, AU, landet i hjembyen Harare her forleden nettopp kommet hjem fra Etiopia, gikk opp på et podium for å takke seg selv for turen til Addis-Abbaba, kom snublende ned fra podiet og klarte riktignok å ta seg for. Sikkerhetspersonell kom strømmende til, fikk hjulpet ham opp og geleidet ham inn i presidentbilen som sto like ved. Fotografene var glade for å ha fanget hendelsen, men sikkerhetsfolka kommanderte dem til å slette bildene. Etterpå har regjeringen Zimbabwe benektet på det sterkeste at Mugabe falt, det finnes ikke beviser, hevdet de. Bevisene fantes hos Ass. Press og bildene av Mugabes fall har gått over hele verden på sosiale medier – og ikke minst blitt fikset med slik at Mugabe opptrer i forskjellige sammenhenger som dansepartner, flyktende fra en hippo osv. Bare se hos NRK, de har dem. Hele verden morer seg, men kanskje mest folk i Afrika. De vet hva slags ledere de har.
Kanskje hele verden også morer seg over at han ble valgt til formann i AU og at de afrikanske statene ikke har bedre vurderingsevne. Det er kanskje ikke så mange andre kandidater. Har en følelse av at de fleste presidenter har en eller annen underlig innstilling både til det å være president og ha makt. Museveni, som har blitt gjenvalgt siden 1990, har uttalt at det ugandiske folket ønsker ham en periode til. Kanskje det er noe sant i det, for Uganda er et land som spriker i alle retninger når det gjelder politiske interesser og som har skaffet fram ledere som Milton Obote og Idi Amin. Man kan si hva man vil om Museveni, men så lenge han er president, er det ro i landet.
Kenya hadde også sitt lille raid i Addis. De ønsket støtte for en egen afrikansk menneskerettighetsdomstol som skulle være i stedet for ICC. Det ville bare koste noen millioner US dollar. Få andre afrikanske land bet på ideen. Det har imidlertid media i Kenya ikke lov å skrive noe om. Skjønner godt at Kenya ønsket dette, for både president og visepresident har jo vært innom den Haag for avhør. Visepresident Ruto har fortsatt sin sak gående i ICC. Han har ikke som Kenyatta, klart å bli “kvitt” sine vitner. (- eller om det er “mystiske” tilfeldigheter). Utrolig mange av vitnene til Kenyatta har blitt borte eller har dødd en mystisk død. Dette har forresten en lang tradisjon her i Kenya. Du må ikke finne på å bli mer populær enn presidenten. Det skjedde for eksempel med Tom M’boya i 1969. I det hele tatt, de fleste statsoverhoder i Afrika har ett eller flere svin på skogen. En egen afrikansk menneskerettighetsdomstol, hvor skulle den være? Her i Kenya beskyldes ICC for å være vestens forlengede arm, selv om advokater og dommere i domstolen kommer fra hele verden.
Så seint som i går skjedde et politisk mord for åpen gate i Nairobi. En MP med livvakter ble meiet ned av maskerte menn. Videoovervåkingskameraene var dessverre ute av drift pga mangel på bevilgninger.
En nyhet som er gjenkjennbar. Overskriften i “the Standard” på fredag var: SHOCKING STUDY ON TEACHERS AND JOB SATISFACTION RATING! Den har vi hørt før, ikke minst i sammenheng med læreraksjoner i Norge! Her i Kenya er nok situasjonen en annen, selv om Kenya har en sterk lærerorganisasjon, KNUT, som bruker streikevåpenet både i titt og ofte. Hva var budskapet i undersøkelsen? To av fem lærere ville slutte i jobben hvis de kunne finne en annen jobb. Dårlige arbeidsforhold, tungt arbeidspress og lav lønn er hovedårsakene. Bare 55% av arbeidsstokken er villige til å stå “løpet” ut, og 20% trenger ekstrainntekter for å få endene til å møtes. 68% sa at de følte at arbeidspresset var for stort.
Klassestørrelse og slike bagateller er et ikke-problem. Jeg besøkte en offentlig skole i Nyanza som hadde 70 elever i klassen. Ingen individuell tilpassing der. Kommandopedagogikk var det eneste som fungerte. Situasjonen er selvfølgelig en helt annen i de private skolene, men der er det ikke gratis å gå. På Salmahs private skole er de 23 i klassen. Men selv ikke i private skoler lever lærerne noen luksustilværelse. Det er likevel ingen statshemmelighet at elevene ved de private skolene gjør det bedre til eksamen i 8.klasse. Egne arbeidsplasser og slike ting som vi er vant til, finnes ikke. KNUT har lagt fram krav om 50% lønnsøkning. Staten sier at det er umulig. President Kenyatta ber lærerne om å være tålmodige.
Derimot mener myndighetene at elever som har gått på offentlig”primary” skole skal ha førsteretten til å gå på offentlig “secundary” hvis de er kvalifisert. Folk fra private skoler skal ikke ha noen fortrinnsrett. Dette skjer av hensyn til de fattigste elevene så de også skal få en sjanse.
En litt spesiell situasjon har noen lærere i østre deler av Kenya på grensa mot Somalia / Etiopia. De nekter å reise tilbake på jobb etter at al-Shabab gjennomførte et angrep mot en gruve i Mandera og drepte 36 arbeidere. De har arbeidet under helt uholdbare forhold, hevder de, og vil ikke tilbake dit. Myndighetene truer dem med straff hvis de ikke vender tilbake. På den andre siden: I den samme gruva der drapene skjedde er det 20 arbeidere som nekter å forlate gruva. Myndighetene hevder at det må de, for det er utrygt å jobbe der. Hvor er logikken, mener mange?
Metrologene mener det tørre været vil vare ut februar. Da håper jeg at influensaen vil være over.
FORTSATT GOD HELG