Tidlig søndag morgen satte hele “kompaniet” seg inn i bilen med retning mot Nairobi sentrum. Kanskje litt uvanlig når en har tenkt seg på safari! Det er sikkert mange spennende dyr inne i byen også, som grisene og marabustorkene på søppelhaugen, rotter med mer. Men slik er det i Nairobi: De har verdens eneste storbynasjonalpark like utenfor stuedøra. Mot byen er den inngjerdet med elektrisk gjerde, mot den andre siden er det ingenting, så dyra kan uhindret vandre ut over Athi Plain. Uhindret er forresten litt feil, for nå er det bygget så mange hus, virksomheter og veier på savannen at dyra har vanskelig for å bevege seg videre overalt på savannen. Dessuten er det noen dyr som relativt uhindret kan bevege seg ut og inn av parken der det er elektrisk gjerde som leopard og bavian.
Nairobi National Park er ikke den største parken i Afrika, snarere en av de minste. Likevel dekker den 117 km2 noe som er atskillig større en Dyreparken hjemme – ja, den kan ikke sammenlignes, fordi dette er villmark; løver spiser ikke slaktede hester som i Dyreparken, men levende sebraer! Det gjør det hele mer spennende – og virkelig. Her kan du faktisk oppleve løvejakt hvis du er heldig.
Om vi var heldige denne gangen, kan kanskje diskuteres. Vi så løver, men ingen jakt. For oss er det ikke naturlig å dra helt til hovedinngangen, det fins flere muligheter, og vi valgte (som alltid) den østre inngangen som ligger i et industriområde med noen forferdelig humpete veier. Veiene er bedre inne i parken, selv om det er utfordringer der også. Satt fast en gang – da var det litt blautere enn nå. I denne parken – ja de fleste i Kenya – kan du kjøre med egen bil; firehjulstrekkende safaribil er ikke nødvendig. Det er veldig greit for folk flest. En annen sak er at å komme inn i parken er dyrt for oss utlendinger (alle priser i dollar), mens det nesten ikke koster noe for “innfødte”.
Etter å ha kommet et stykke inn i parken, var det struts vi møtte først. Struts er flotte dyr i villmarka, fugler som ikke kan fly, men sparke og løpe. Artig å se en struts ved siden av en kori bustard (verdens tyngste flygende fugl) hvor den sistnevnte ble en dverg i forhold. Men ikke langt unna så vi fire biler i “flokk”. Aha, der må være løver, sa vi, og kjørte borttil. Allerede før vi kom til bilflokken, fikk vi bekreftet våre antakelser. Det var to av dem og de så ut til å ta livet med ro. Det skal være over 30 løver i denne parken. Alle er registrert og har navn, men de har ikke hengt navneskilt rundt halsen deres. Det er noen store hanløver som Mohawk som vi møtte sist. Det hender at løvene beveger seg utenfor parken. Dessverre er maasaiene nokså raske til å avlive dem så fort de oppdager dem. Men løvene i parken er ikke truet foreløpig.
Det er noe spesielt med løver. Mange reiser inn i parken bare for å oppleve dem. Det synes jeg er noe snevert. Alle ville dyr er en opplevelse. Men jeg husker for en stund siden at vi trålet rundt i parken uten å oppleve løver. Det er da jeg slenger ut at nå mangler bare løvene. Hadde nærmest bare sagt det da vi runder en sving. Der kommer et dyr imot oss på veien – en hunløve. Vi stoppet, den stoppet, for så å fortsette videre forbi bilen og ut på savannen i gresset – tydeligvis for å unngå bli oppdaget. Det var helt stille i bilen mens det foregikk. En annen gang stoppet vi et sted hvor det lå en hunløve i gresset et stykke unna. Plutselig begynte hun å snike seg framover i gresset, mest mulig i skjul, for å komme inn på en flokk sebraer. Vi så ikke selve jakten, men en løve har sjelden sjanse mot en flokk med sebraer. Det må samarbeid til.
Dagens løver så heller avslappet ut selv om det bare noen hundre meter unna sto en flokk med kongonier (hesteantilope) spent voktende de hvilende løvene. Litt bortenfor en stor flokk sebraer som ikke så ut til å bry seg. Den ene løven flyttet seg ca 50 meter til en bedre plass. Da så vi at dette var en meget ung hanløve med bare noen hårtuster som etter hvert nok kommer til å bli en skikkelig løvemanke. Ser fram til å møte den som voksen……
Vi fulgte etter en stor flokk sebraer på vei mot byen. Skulle de på shopping tro? Skyskraperne i Nairobi virket nærme. Sebraer er flotte dyr, kanskje også fordi jeg kjenner dem fra den hjemlige savannen. Noen har kåret sebraen til det mest sexy dyret. Etter en stund kom vi til en liten dam. I området rundt dammen vrimlet det av bøfler – hundrevis av dem. Vi hadde dem på litt avstand, det er jo dyr som er kjent for å være litt “ustabile”. Artig å se dem i solskinnet med bakgrunn Nairobis skyskrapere. I det hele tatt mange bøfler i Nairobi National Park.
Veien videre gikk gjennom områder hvor vi ikke så et eneste dyr, til områder hvor det krydde. Impala er en antilopeart det er mange av. Svært elegante og vakre dyr. De går ofte i store flokker av hunner mens en hann er sjef for haremet, men han har mange utfordrere. Thomson- og Grantgaseller var det også mange av.
Giraffer hadde vi ennå ikke sett. Hadde ikke mer enn tenkt tanken, før det kommer en stor hann inn fra høyre. Vi hadde god avstand. Den krysset veien, men ble stående ved en godsak av en busk like i veikanten. Mens den forsynte seg og vi beundret dens tungeteknikk, begynte Buda å la bilen nærme seg. Vi har jo tidligere overasket en giraff ved å passere den bare noen meter bak den ? uten at noe skjedde. Noen i bilen begynte å bli litt urolige, men jeg mente jeg kunne observere at giraffen som stadig tittet på oss mens den spiste, ikke var skremt. Det gikk i alle fall meget bra: Giraffen fikk den godbiten han var ute etter, og vi fikk en flott opplevelse (og mange bilder).
Vi kjørte til brattkanten ved enden av parken. Der kan det være leopard, klipspringer og andre mer sjeldne dyr. De så vi ikke, selv om vi besøkte Leopard Observation point. Flott utsikt mot den ville dalen nede i kløften hvor det er både flodhest og krokodiller. Likevel så jeg noen barn som badet i elva. Noen hadde bygget en borg på den andre siden. Underlig påfunn.
Etter å ha passert flere impalaer, vannbukker og bavianer, kom vi til en rasteplass hvor vi nøt vår velsmakende niste. I mellomtiden kom en bil med kenyaindere og en annen med kinesere. De hadde akkurat benket seg under taket, da en bavian kom som et skudd fra bushen. Før noen visste ordet av det, hadde den jaget vekk folka og begynte å innta et indisk-kinesisk herremåltid. Kineserne prøvde å lokke den vekk, men bavianen var sta som en bavian. Det var situasjonen da vi forlot stedet. Vi var glade for at den ikke hadde kommet tidligere og skremt vettet av ungene.
Neste stopp var Hippopoint. Der var det anledning til å få seg en liten fottur langs Athi River – her en doven liten elv – seinere Kenyas’ nest største. Vi hadde med oss bevæpnet vakt i tilfelle. Vi fikk oppleve å gå på en sti full av bøffelmøkk, kikke ned på noen velfødde krokodiller, se vakre sommerfugler flakse omkring, skilpadder som kom opp av vannet, noen rovfugler som lekte oppe i trekronene og en bavian som tittet ned på oss. Høydepunktet var likevel flodhesten som beitet på den andre siden av elva og som fant ut at det var på tide å ta seg en dukkert igjen. Igjen fascinerende. Det er annerledes å oppleve ting til fots enn fra bilvinduet, men det er også skumlere. Akkurat på denne turen har vi tidligere opplevd bushbuck og marekatter som ble matet av vakten.
I nærheten støtte vi engang på et neshorn. Det er det største dyret i parken. Elefanter er ikke i denne parken. Neshornene her tilhører den utrydningstruede svarte – spissmunnede – neshornarten. Veldig spesiell dyr i sin pansrede drakt. Dessverre beskytter den ikke mot krypskyttere. Det har vært krypskyttere også i denne parken selv om den er en av Kenyas best beskyttede. I dette området har vi også tidligere opplevd forelskede giraffer. Denne gangen krydde det av levende sebraer (og en død) i området langs elva hvor det ikke er så tørt.Dessuten en flokk marekatter (vervet monkey) som nesten kom på besøk i bilen.
Landskapet endrer karakter over korte avstander. Opp fra elvedalen, kom vi til en kunstig anlagt innsjø hvor det er mye fugl, første og fremst marabu. Underlig fugl – av storkeslekten. Hvorfor valgte Throne-Holst denne “stygge” fuglen som symbol for Freias sjokolade? Den trives på søppelfyllingene inne i Nairobi og som åtselfugl på savannen. Vi så forresten flere av dem som hadde skadde bein. Driver de og biter av hverandre beina? Ikke fugler du blir glad i.
Dessuten var det masse gnu – dette flokkdyret som ikke minst er kjent for vandringene mellom Maasai Mara og Serengeti. De vandrer også her – ofte ut av parken, men ikke så langt – helst med sine følgesvenner sebraene. Kjenner jo godt gnuene fra den hjemlige savannen der de snøftende og gryntende går omkring – ensomme eller i flokk. De har jo fått navnet sitt etter gryntelyden de lager. (Selv om dyret heter wildebest på engelsk, har navnet gnu begynt å få fotfeste).
Nå hadde de minste begynt å få nok og hadde inntatt sovestilling. Vi hadde begynt retretten tilbake til hovedinngangen. Vi passerte noen hundre sebraer, gnuer, kongonier, antiloper, eland, vortesvin og giraffer (men ingen løver) til før vi var tilbake i byen igjen – veldig fornøyd med dagens tur.
Må fortelle at dyrelivet på egen savanne har blitt vesentlig fattigere. Kineserne har bygd vei over savannen for å bygge jernbane, noe som har ført til økt biltrafikk. Det har også blitt observert unge gutter på bodaboda (motorsykkel) på jakt etter sebra som de selger inne i byen. Det er ikke akkurat lov, men hvem bryr seg?
Apropos dyreliv: En dag for en liten stund siden krøp et tusenbein over stuegulvet. Jeg tenkte, skal det få leve? Usikker som jeg var, valgte jeg likevel å tråkke på det med tøffelen så det ble temmelig flat. Fatma kunne etterpå fortelle meg at dette tusenbeinet var giftigere enn en skorpion. Så da gjorde jeg vel det riktige?
Comprar Cialis Francia Synthroid 125 Mcg No Rx online pharmacy Amoxicillin No Side Effects Generic Cialis Online Cheap