Hva er det heteste temaet i Kenya nå for tida? Kleskodeks for kvinner! I dag var det demonstrasjon i Nairobi hvor mange kvinner truet med å kle seg nakne (men ingen gjorde det). Hvorfor?
For noen dager siden var det en episode her i Nairobi. En kvinne kledd i svært utfordrende klær (i følge noen menn) ville gå inn i en matatu (minibuss), men ble stoppet av menn som mente hun var uanstendig kledd. Hun svarte dem på en veldig brysk måte at hun hadde rett til å gå med de klærne hun ville. I kampens hete falt miniskjørtet av, og det hele ble en politisak og en offentlig sak. Dette diskuteres nå på Twitter og andre steder (også på tv) “så fillene fyker”, hvordan bør kvinner kle seg i det offentlige liv. Men ikke bare det – det dreier seg også om kvinnenes rettigheter i det moderne Kenya.
Ifølge Fatma er diskusjonen så het på Twitter at hun har en følelse av at folk kunne myrdet hverandre hvis de hadde stått direkte overfor hverandre. Det er en kjensgjerning at det eksisterer mange tabuer knyttet til klær og kropp her i Afrika. Sånn sett er vi friere i Europa. Fatma har fortalt meg litt om det. Da vi var i Lamu og Zanzibar, gikk hun alltid med lange skjørt for å være tildekket. I Lamu så vi kvinner som badet i fulle klær. Badedrakt var uanstendig. Da hun engang besøkte Eastleigh og brukte jeans, ble hun trakassert av somaliske menn (som ikke visste at hun forsto somalisk). Derimot var det ingen som brydde seg når hun besøkte Sarit-senteret i Westlands.
Dette er jo en debatt om hva en selv føler en kan ha på seg, mine rettigheter som menneske, mot hensynet til samfunnet som sådant; hva som er støtende eller ikke er ikke så lett å finne ut av. Det går jo rett inn i debatten om tildekking eller ikke som vi har i Norge, bare med motsatt fortegn. Selv mener jeg at vi må være tolerante i forhold til hva slags klær vi kan bruke, men at i mange situasjoner må det åpne ansiktet eller tildekking være en nødvendighet, ja, et krav. Det er det faktisk her i Afrika også. I mange situasjoner der personer går tildekket, kreves det at du fjerner tildekningen f.eks på skole, i bank, overfor politiet osv. Har observert kvinner som fjerner tildekkingen på restaurant – det er jo ellers vanskelig å spise helt tildekket!!
På den andre siden er vi ofte ikke flinke til å vise respekt overfor kulturen i de landene vi reiser til som turist. Tror vi at de er totalt uten kultur? Selv i Mombasa eller Zanzibar hvor mange tror at det er bare å spankulere rundt i bikini eller minibadebukse, er det mange som reagerer. Jeg vet at hoteller i Mombasa har innført badebukse og bikiniforbud innendørs. Selv synes jeg det er tåpelig å se folk i badebukse handle i butikkene på Sørlandet sommerstid. En T-skjorte kan være nok.
Tildekking er derimot regelen for alle i områder i Midt-Østen der du blir tvunget til å dekke deg til og følge reglene for hva som er lov og ikke lov lokalt, spesielt for kvinner. Det føles ikke behagelig. Slik er det ikke her i Kenya.
Nå har sommerferien begynt – og det midt i regntida! Tida nå kalles den lille regntida, fra oktober til bortimot jul. Det virker som den lille regntida er mer stabil enn den lange. Det har kommet en del regn, men det kan gjerne komme mer.
I forrige uke sluttet skolene før sommeren. Den ble avsluttet med julesang og happy new year, selv om det er en stund til. Akkurat det var litt rart. Til avslutningen var foreldrene invitert. Elevene hadde på seg skoleuniformene eller speideruniform (!) – speiding er en del av skoleopplegget! De som skulle avslutte pre-school, hadde på seg sine “graduation” drakter! (en vits synes nå jeg). Det hele foregikk ute. Foreldrene satt i telt for å være beskyttet mot solen. Hver klasse hadde sitt underholdningsbidrag. Mye gikk på sang eller opplesning utenat. Ganske imponerende hva de hadde lært. God trening, synes nå jeg, som er veldig dårlig til å lære ting utenat. Det største minuset ved hele arrangementet var alle talene: Fra overlærer, en forelder i hver klasse, direktøren, æresgjesten (som snakket og snakket i en halvtime, minst) samt representanten fra countyet. Helt utrolig at elevene (helt ned til 3 år) holdt seg såpass rolige i de timene det tok.
Jeg fikk anledning til å kikke litt på skoleanlegget. Selv om dette er en privatskole, må jeg si at anlegget virket noe enkelt. Klasserommene var relativt små. Det var greit for 4 klasse, der det bare var 7 elever, litt verre for 1. klasse, der det var nesten 30 elever. Det var en tavle, og noen hjelpeplakater. Elevene satt på noen hjemmesnekrede trebenker, ikke særlig behagelig gjennom en skoledag som startet kl.8 og varte til bortimot 4. Men, skolen hadde datarom med hele 2 maskiner! Elevene blir kontinuerlig vurdert, og de tre beste i hver klasse fikk premier – til og med i pre-school! Det er tydelig at i Kenya settes den akademiske utdannelsen svært høyt.
Noen barn har lengre skoleferie fordi de eldste barna er oppe til eksamen. Mens eksamen foregår, får de andre barna fri. Eksamen i 8. Klasse er svært viktig. Den avgjør om de kan studere videre på secondary eller ikke. Har nevnt før at de beste elevene får navnene sine i avisa og blir feiret. Det skjer i januar når resultatene foreligger.
Så var det altså sommerferie, uten at foreldrene har tid eller anledning til å ta noen lengre ferie. Den blir som regel tatt i forbindelse med julen. Så akkurat nå er barna hjemme eller ute i gater eller hvor de nå er. På landsbygda er det greiest, for der får de hjelpe foreldrene i deres daglige gjøremål.
Salmah starter dagen ofte med å se på tegnefilmer på tv. De er ganske avanserte noen av dem. Hun elsker tegnefilmer og kunne visst bruke hele dagen på det. “Frost” er en av hennes favoritter. Hun gleder seg til å se Arendal, men noe slott har vi ikke sett der, så det må vi skuffe henne med. Det fins ikke (hvis ikke fylkesadministrasjonsbygget er det da???)
Resten av dagen er det leik og moro sammen med venner og Rasha som ofte kommer innom. Har forresten begynt litt norskundervisning selv om UDI ikke har gitt lyd fra seg ennå. Det tar sin tid.
Møtte forresten en nordmann på supermarkedet Naivas her forleden. Vet at det er en norsk familie som holder til på en plass ute på savannen mot nasjonalparken. De var i sin tid misjonærer og de har hatt stedet i snart 40 år. Den gang var det ingenting i Kitengela. Kanskje jeg tar en tur ditt når regntiden er over.
Vi har vann fra et borehull som skal dekke pr. i dag ca. 50 hus. På grunn av sviktende strømforsyning (bl.a. stor variasjon i strømstyrken) går pumpa av og til i stykker. Denne gangen tok den nesten en uke å få reparert den. Noe av behovet ble dekket av regnvann (!), men en gang kom et esel med vanndunker som vi kjøpte vann av. Drikkevann må vi jo kjøpe uansett. Det gikk det også, selv om en ikke kunne dusje hver dag.
En liten politisk nyhet. På vei mot Nairobi her forleden dag, oppdaget vi at det var stort oppbud av folk og politi ved Mlolongo på vei mot Nairobi. Vi så den røde løperen var lagt ut. Ikke lenge etter begynte politiet å vinke trafikken ut av veien, de første motorsyklene og politibilene suste i vei i stort fart. Kort tid etter kom presidenten og hans bilfølge. Vi fant ut at han skulle innvie et nytt offentlig toalett like ved motorveien, tilsvarende det jeg “innvidde” noen uker før ved Machakos Junction. Om han fikk prøvd det fortalte avisene ingenting om.
Det som virkelig er dramatisk for tida er grensestridigheter i Turkana. En hel politiavdeling ble utslettet i et bakholdsangrep av banditter oppe i der. Likevel sier de det er trygt for turister.
Hverdagene er i seg selv ikke særlig spennende. Det blir en del skriving, lesing, småturer til byen osv.. Nå som det er regntid, blir det ikke så mange utflukter til det er veiene for gjørmete.
Prøver å få en god tur hver dag. Den siste tida har vi vært heldig å få med barna, av og til både Rasha og Salmah. De har hatt stor moro med å løpe, hoppe og danse, det har i grunnen vært svært gøy, nesten som å være barn igjen. Der følger Fatma stort opp!
Ja, det var litt av et toalett! Ellers er det vel kanskje gjengs å følge de skikker og kotymer som gjelder i det land man oppholder seg i. Men av og til har man følelelsen av at folkeskikk er i ferd med å gå ut på dato. Selv irritererer jeg meg (må jeg innrømme) her i gamlelandet hvordan folk sitter og prater i mobiltelefon i tide og utide. At de gidder å utlevere sine totalt uinteressante private samtaler er nå en ting, men at de prater så høyt at hele telefonen er overflødig det er noe annet – de kunne jo bare lukke opp vinduet (i den grad det er mulig) så ville mottageren høre dem 460 kilometer unna! Nuvel, takk for nok et fint lesebrev!
tombola: Takk for kommentaren. Du ser det samme her i Afrika. Mobilen er en del av hverdagen, selv om smarttelefonen ikke er så utbredt på grunn av prisen. Dette med toalettet var bare noe vi gjettet, men den røde løperen var lagt ut rett i front for toalettet, så derfor!