NAIROBI – eller Nairobbery?

  Nairobi fra Uhuru Park

Jeg vil nå ta dere med til denne afrikanske byen, en stor by i afrikansk målestokk. Ingen vet vel hvor mange som bor der – er det 3 eller 4 millioner, er det flere eller færre? Da det ble foretatt et rassia i Nairobis østkant tidligere i år, kom man over så mange papirløse at myndighetene ble skremt over antallet.

Historien

En ung by. Det er vel få byer i verden som i løpet av 100 år har vokst fra ingenting til å bli en by med flere millioner mennesker. Begynnelsen var i 1899 da man bestemte at man skulle anlegge en stasjon på den ugandiske jernbanen på savannen. Jernbaneselskapet mente jernbanen trengte en midtveisstasjon med verksted og depoter, og slik ble det. Det var også av praktiske årsaker, for herfra begynte stigningen oppover mot ryggen mot “Rift valley”. Seinere fulgte ledelsen for jernbaneselskapet, kolonimyndighetene flyttet hit fra Mombasa og Machakos og så gikk det slag i slag. Opprinnelig var det ikke annet enn savanne her i maasaienes land samt noen tusen beitende villdyr. En liten bekk rant i regntiden gjennom området. Den het Nyerobi, seinere omdøpt av kolonimyndighetene til Nairobi, som også ble navnet på den nye byen.

Så dukket det opp, det ene etter det andre, hotell, kontorer og boliger. Allerede i 1907 ble stedet hovedstad for ?Britisk Øst-Afrika?. Dessuten ble det hjemstedet til tusenvis av indiske arbeidere som var med å bygge jernbanen. Over 30 000 indiske arbeidere ble fraktet fra India til Kenya for å bygge jernbanen. Innslaget av indere i Kenya er fortsatt stort, kanskje spesielt i Nairobi, der de har vist seg å være dyktige forretningsmenn. De har fortsatt sterk kontakt med India. Så kom europeerne.

Hindutempel midt i Nairobi

Nairobi ble raskt senter for den europeiske innvandringen til høylandene like nord for byen – særlig britene, men forbausende mange norske, strømmet til for å slå seg ned i høylandene som plantasjeeiere i det de konfiskerte land fra kikuyuene som bodde i området. Klimaet var dessuten utmerket for europeerne, og beliggenheten var så høy (Nairobi ca. 1700moh) at tropesykdommer som malaria ikke var noe problem. I området nord for byen blomstret plantasjene; kaffe, te, sisal osv. ble dyrket i store mengder. Storviltjakt ble også en attraksjon.

  Den afrikanske farm til Karen Blixen

Karen Blixen

Med samme jernbane kom i 1914 en dansk dame ved navn Karen Blixen til Nairobi. Hun ble kort tid etter gift i samme by med sin svenske baron, Bror von Blixen. Sammen etablerte de en kaffeplantasje like vest for Nairobi under Ngong Hills, der det fortsatt var et yrende dyreliv. Hun ga opp og reiste tilbake til Danmark på begynnelsen av 30-tallet. I dag ligger Karen Blixens hjem i utkanten av byen som et museum i bydelen Karen, som likevel ikke er oppkalt etter henne, men hennes slektning. Karen Blixen skrev den kanskje mest kjente roman skrevet av en europeer fra Afrika, “Out of Africa” eller “Den afrikanske farm”, ikke minst fordi den ble filmatisert av Sydney Pollack med Meryl Streep og Robert Redford i hovedrollene på 1980-tallet. Museet er fylt opp av møbler fra filminnspillingen!

  Maktens sentrum – parlamentet?
Hovedstad

Byen fortsatte å være hovedstad etter frigjøringen i 1963. Byen ligger nemlig i skjæringspunktet mellom tre stammer, kambaene, maasaiene og kikuyuene, selv om de siste må sies å være i flertall i byen, dessuten sentralt i landet.


Sentrum

Byen vokste opp mer eller mindre tilfeldig – helt til våre dager, men skyskrapere kom etter hvert til å erstatte de første bygningene fra kolonitida, som det nå finnes svært få av. I sentrum finner vi i dag først og fremst de offisielle bygningene og kontorer til regjerning og parlament, samt forretningsbygninger i stor skala. Kirker og moskeer samt Uhuru Park som Wangari Mathai kjempet for og vant. Dessuten et par offentlige røykehus – fordi det ikke er lov å røyke i Nairobi på offentlig sted. Sentrum står for meg som folksomt og “bilsomt”. Byen er nesten kvalt av den store biltrafikken, selv om det kryr av busser og andre transportmidler. Innimellom høyhusene er det atskillig grønne lunger og trær. Du møter kenyanske forretningsfolk i deres dresser og kjoler. CBD er nesten en moteoppvisning i fine klær. Bare innimellom noen kakikledte turister, nokså forvirret i kaoset. Dessuten kryr det av politi og sikkerhetsvakter. En gang ble jeg tilsnakket på gaten av en politioffiser fordi jeg tok bilde av en offentlig bygning, men jeg slapp med advarselen. De vil ikke ha noen gjentakelse på det som skjedde i 1998 da al-Quaida bombet den amerikanske ambassaden. Sentralt i sentrum er det spesielle Kenyatta konferansesenter hvor det arrangeres internasjonale konferanser (tegnet av en norsk arkitekt). På plassen foran troner Mzee Kenyatta selv. Dette senteret er en av grunnene til at FN har sitt hovedkontor for Afrika i Nairobi.

  Kenyatta konferansesenter

  Glimt av Uhuru Park

På den andre siden, pass på tingene dine. Tyvene er svært oppfinnsomme og går ikke av veien for å kutte stroppen på skuldervesken eller skjære av deg hånden hvis det er noe de vil ha i mylderet. Fatma kan fortelle mye om det.

  Trafikken i Nairobi er konstant stående. Kommer du imidlertid fram til en av de mange rundkjøringene, er du heldig. Selv om trafikklysene lyser grønt eller rødt, må du ikke bry deg om det, for her er det politiet som bestemmer. Opptil 4 konstabler står i et slikt kryss og regulerer trafikken. På den andre siden venter deg ny kø – eller “jam”. Hvis det ikke er politi i rundkjøringen, blir det fort kaos, for ingen følger regelen om at den som er i rundkjøringen har forkjørsrett. Dermed kjører alle i veien for hverandre. Ett av problemene med trafikken i Nairobi er at det ikke fins noen omkjøringsmuligheter. Lastebiler fra Mombasa som skal til Uganda må kjøre gjennom Nairobi, og det er tungvint. Det bygges omkjøringsvei, men de måtte ta litt av nasjonalparken, dessverre.

En av fordelene med trafikkaoset er at du kan få kjøpt dagens aviser og mye annet rart av folk som går langs køene for å selge. Det er også en del tigging, men bilrobbing i køene er ikke aktuelt, siden tyvene ikke kan stikke av med bilen. Bilrobbing foregår imidlertid, så det gjelder å holde dørene låst.


Ellers har jeg lite peiling på hva som er av restauranter, teatre og utesteder i denne byen, det har vi ikke brukt tid på. Det eneste jeg har besøkt er “Bomas of Kenya” – et slags folkemuseum, men ikke minst et sted en kan oppleve tradisjonell kenyansk folkedans som til tider er svært akrobatisk.

Forstedene

Det har utviklet seg forstadsområder som Karen og Westlands med store hus,  vakthold, piggtråd og vakre trær som er forbeholdt de rike (der også FN og ambassadene befinner seg) og en rekke kjøpesentre bl.a. “Westgate” som ble ødelagt ved et terrorangrep i 2013.

  Village Marked

I sør og øst finnes bydelene for de fattige og/eller arbeidsløse, derav de store slumbyene Matare og Kibera med over en million beboere. Der har jeg aldri vært, men Kibera har jeg sett fra litt avstand. Men det finnes andre slumområder i byen også. Det sies at du ikke trenger å være lutfattig for å bo i slummen; mange bor der fordi det er billigst. Mange har et bein på landsbygda og ett i byen. Sanitærtilstanden er ille. Slumbyene eies av karteller som gjerne vil tjene penger på folks fattigdom. Amnesty har flere ganger aksjonert i Matareslummen mot saneringer som er planlagt av myndighetene.

  slum

  Kiberaslummen

Dessuten Eastleigh, av mange sett på som et “terra inkognito” (ukjent land) – et handels og industrielt område øst i byen som på mange måter også er blitt et slags “alternativt” kommersielt sentrum. Myndighetene vet de ikke har kontroll med det som foregår her, så av og til foretar politiet store razziaer, og mange som ikke har papirene i orden, har blitt sendt tilbake til Somalia Dessuten har det vært flere bombeeksplosjoner i bydelen, bl.a. utenfor flere politistasjoner. Bydelen er kontrollert av forskjellige rivaliserende bander. For det er først og fremst somaliere som har etablert seg her. Somalierne er absolutt businessminded, og mange har med piratpenger som de nå investerer i Kenya. President Kenyatta har truet med å sende somalierne tilbake til Somalia. Det vil faktisk ødelegge en viktig del av næringslivet i Kenya, og det har ført til at mange somaliere har reist videre til Uganda og Tanzania med sine forretninger.


Har vært mange turer til Nairobi de siste årene. Det var likevel to turer til Nairobi i siste måned som fikk meg til å sette meg ned og skrive denne artikkelen.  De to turene gikk begge til Nairobi sentrum, men til to vidt forskjellige deler av sentrum, så det føltes som om jeg hadde vært på besøk i to vidt forskjellige byer. Det var bare på veien ut at det var en parallell; dessuten – at vi begge turene satt i flere timer i bilkø. Det er Nairobi det.

Uhuru Park

  justisbygningen

To turer

Den første turen var med mine gjester fra Norge. Da kjører en jo først og fremst til de stedene som er finest å se; Nairobi sentrum med Kenyattasenteret, de offisielle bygningene, Uhurupark osv. Vi passerte den lille parken der det er en minnestein for alle de over 200 kenyanerne som ble drept da al-Quida prøvde å sprenge den amerikanske ambassaden i 1998. Vi kjørte videre til Westlands forbi rikmannshusene og ambassadene til vi kom til “Village Marked”, et litt spesielt og åpent kjøpesenter med gode muligheter for shopping for mine norske venner. Hovedinntrykket var nok grønt og vakkert. På veien tilbake tok vi en mer østlig rute og kom forbi det en kan kalle grenseområdene mellom øst og vest i byen. At kyr beitet i midtrabatten på motorveien var en ny opplevelse for noen og enhver.


Den andre turen gikk til den østlige delen av byen. Vi skulle bl.a. hente noen vannkanner i et industriområde, hvor bedriften hadde valgt å plante busker og trær langs den heller kjedelige muren; dessuten hente en slektning av mamaRasha i selveste Eastleigh. Jeg har vært i området tidligere, men da for å hente reservedeler til biler for verkstedet til Buda. Det er i Eastleigh de er billigst. Likevel var det overraskende å besøke Eastleigh – ikke minst på grunn av den store aktiviteten som var der. Det krydde av folk (som noen steder vasset i søppel), det krydde av handelsboder, men også mange store, moderne kjøpesentre var vokst opp. Folk kom hit fra hele Kenya for å handle ifølge mine venner. Jeg følte ikke at det var noe truende, men var likevel ikke ute av bilen; dette var ikke stedet for “muzungoer”. Det kunne Fatma bekrefte.

  Eastleigh

Eastleigh

  Eastleigh


På veien tilbake stoppet vi ved en eritreisk restaurant, “Asmara”, der vi spiste eritreisk mat. Interessant, fordi jeg rett før jeg dro til Kenya besøkte mine eritreiske venner i Kristiansand og kjente igjen noen av smakene og måten man spiste på. Jo da, det er en del eritreere i Kenya også, men når det gjelder flyktninger, dominerer somalierne.  

  the Nation Media House.

Oppsummering

Nairobi er en spennende by, en kenyansk smeltedigel. Det er få som kaller seg nairobianere, til det er byen faktisk for ung. Hvis det er noen, så er det blant de unge. Dermed hviskes også skillet mellom stammene ut, noe som er svært viktig i nasjonsbyggingen. Men det er ikke så lett når politikerne hele tiden nører under stammemotsetningene. Utryggheten er også stor blant folk flest. De fleste turistene opplever ikke dette på samme måte. De blir hentet på flyplassen av reiseselskapet, skysset til luksushotellet inne i byen med barskap og svømmebasseng, og så bærer det rett på safari; bortsett fra en tur til Karen Blixenmuseet eller elefantbarnehagen; og det er noe helt annet.

Dessuten har Nairobi en nasjonalpark nesten helt inne i bysentrum. Den delen av parken er riktignok avgrenset med elektriske gjerder, så bilder av løver i sentrumsgatene i Nairobi er nokså overdrevet. Denne parken har nesten alt av ville dyr, unntatt elefanter. Til og med svarte neshorn fins i parken; den er jo utrydningstruet. Det er svært populært å besøke denne parken, særlig i helgene. Har selv vært dere flere ganger. Litt spesielt å fotografere dyreliv med en bakgrunn i skyskrapere.

  Nairobi National Park

Vil ikke si at jeg jubler når noen spør om jeg vil være med en tur til Nairobi. Opplevelsen kan være til tider blandet, ikke minst fordi du er garantert å stå i en eller annen bilkø. Det kan til tider være en utholdenhetsprøve, nesten en utmattelsesprøve. Da vi kjørte hjem fra Eastleigh på veien mot Mombasa, så vi køen innover mot byen var sammenhengende helt til Siokymao, ca. 25km utenfor Nairobi. Vi ønsket dem god tur i det uvisse, mens vi selv føk i 90km/t hjemover til Kitengela og god mat og avslapning.

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg