Vi ser dem nesten hver eneste gang vi er ute på tur. Den eneste hesten på savannen, om en ser bort i fra eselet som vel bare blir brukt av menneskene som “nyttedyr”. Den er jo mindre enn en hest, på mange måter kraftigere, kan veie opp imot 350kg, ikke minst er selve kroppen kraftig, stappet, men ikke uten fart.
Det er mange varianter av sebra. Stripene er hovedkjennetegnet, og de er individuelle, dvs. at hver sebra har sitt sett av striper. Men så er det noen som har svært tette striper, andre har mer åpne striper, en tredje gruppe har striper, men også “skyggestriper” i det hvite. (Kan sees på noen av bildene) Dette har gitt grunnlaget for en underart av sebra, Grevys sebra som har tette striper som ikke går under magen på dyret. Dessuten er den større enn den vanlige sebraen, og oppfører seg også sosialt annerledes. Den er en truet underart av den vanlige sebraen, som ikke er truet. Har også sett albino sebra (men stripene var synlige) og “eselsebra” – krysning av esel og sebra.
Mange har spekulert over hensikten med stripene. Det finnes vel egentlig ikke noe direkte svar annet enn kamuflasje. Når dyrene opptrer i flokk gjør stripene det vanskelig å skjelne enkeltdyr fra de andre. Det har også vist seg at enkelte fluearter unngår stripete dyr.
Sebraer ser du nesten over alt, både i nasjonalparkene og utenfor parkene der de ofte er å se beitende ved siden av kyr og geiter. Når du møter dem, svinger de alltid unna, men de løper nødvendigvis ikke sin vei. Noen blir alltid stående og glo; etter hva jeg vet er det først og fremst hingstene. Noen ganger har jeg kunnet komme svært nær dem uten at de har reagert, som om vi hadde en “hemmelig” avtale.
Du finner sebraen på savannen, men også i krattskog, bush og lignende. Hvor det er saftig gress. De går som regel i flokk, det være seg “familieflokker” (harem) eller rene hingsteflokker. Også hos sebraene er det en lederhingst, ofte med eget revir, som “familien” kan vandre ut og inn fra. Men sebraene slår seg ofte sammen med andre familier eller hingsteflokker eller for den slags skyld gnuer. De er for eksempel med på den store migrasjonen i Maasai Mara – Serengetiområdet.
Har opplevd slåsskamp mellom sebraer, kanskje om hvem som skal være ?boss?, men også stor grad av nærhet mellom dyrene. Det er ikke sjelden at du ser sebraer gnir seg mot hverandre i “vennskapelighet”. Føllene blir helst født i regntida, og er klare for det harde livet på savannen kun etter kort tid.
Løver og andre kjøttetere har sebra på menyen. Siden de er flokkdyr, kan de være vanskelig å jakte på for enkeltdyr, for eksempel en enkelt hunløve. Jeg har sett hvordan en løvinne har mislykkes. Sebraene kan sparke godt fra seg. Jeg har sett sebra med store sår på bakparten, en som sannsynligvis har overlevet løveangrep.
En gang opplevde vi at fem sebraer kom inn i et område der det allerede var en løvinne som hadde gjemt seg. Det kunne vi se fra der vi sto parkert. De fem sebraene var tydeligvis usikre, og to av dem forsvant ut av området etter kort tid. De tre var fortsatt usikre, og vi så at løvinnen forberedte seg. Plutselig kommer de to sebraene som gikk vekk, løpende bakfra på løvinnen i stor fart – og løvinnen var røpet. Den reiste seg og lusket bort i en annen retning.
Noen har prøvd å temme sebraen, med varierende resultat. Den har blitt brukt til både som trekkdyr og som ridedyr. Best resultat er blitt oppnådd når en krysser sebra med et annet hestedyr.
Noen mener også at sebraen er det mest sexy dyret på savannen.
