“Hysj. Ikke rør deg!”. Rett foran oss, bare 50 meter unna sto den med ryggen til oss og beitet fredelig. Det var en bukk med store, dreide horn i en elegant form, oversiden var gulaktig, sidene var skiddengul, baken hadde svarte tegninger og halen som viftet muntert var hvit øverst og svart nederst. Vi hadde møtt en grantgaselle.
Hva er en grantgaselle? Den ligner svært mye på en thomsongaselle, men den er mye større, kan veie opp imot 80kg. Ellers mangler den vanligvis det brune feltet på siden og har hvit halerot, mens thomsongasellen har sort. På savannen ser du ofte grant og thomsongasellene gå sammen, og da er det vanskelig å avgjøre hva som er hva. Selv på bilder kan det være vanskelig å avgjøre.
På savannen vår har vi ikke sett så mange grantgaseller, flokker av dem ser vi sjelden. Ofte går hanner for seg selv. I nasjonalparkene er det vanlig med ganske store flokker med grantgaseller. De trives både på savannen og i skogområder med ikke altfor tettvokst skog. De beiter både på gress og på blader på trær. Det pussige er at det mange steder oppstår lokale underarter knyttet til hornenes form. Både hunner og hanner har horn, men hannenes horn er større og kraftigere.
Ellers oppfører de to gaselleartene seg temmelig likt når det gjelder å komme unna farer. Stor hurtighet samt hopp og sprett har stor betydning. For grantgasellen kan nok hornene i seg selv være et godt forsvarsvåpen
Alle gasellene er løvemat og står på andre rovdyrs meny. Geparden prøver nok å jakte på grantgasellen, men må ofte gi opp på grunn av størrelsen.
Jeg synes at grantgasellen er vakrere og mer elegant enn thomsongasellen, men det er nok en smaksak. Flotte dyr på den afrikanske savannen.
