Hadde lyst til å presentere naboene våre litt nærmere. Å nei, ikke de menneskelige naboene, de kjenner jeg knapt nok, men de naboene som ikke bryr seg, bare de får være i fred.
Dessverre har det vært litt urolig ute på savannen, så det er ikke så ofte jeg ser naboene våre i så stort antall lenger. Da jeg var ute på i savanne i går, forsto jeg noe av grunnen. Savannen var full av sauer og geiter og noen kyr, så det var ikke så mye fred å få. Likevel, det første dyret jeg møtte, var en av våre ville naboer, en thomsongaselle. Det er den jeg vil presentere litt nærmere nå.
Gasellene er en underavdeling av antilopene, og det som kjennertegner de fleste av dem er at de er brune med hvit underside, at de kan løpe fort og hoppe høyt. Thomsongasellen kjennetegnes også ved at den har en mørk stripe langs kroppen, og at den er ganske liten. Maksimum vekt er ca. 30kg. Både hunnene og hannene har horn, men hunnenes horn er små. En gaselle som ligner på vår thomsongaselle er springbukkene i Sør-Afrika, som ikke minst er kjent for sine høye hopp, for å forvirre angripende rovdyr. Thomsongasellen er vanlig over på savannen og i halvtørre områder av Øst-Afrika, opptrer i større eller mindre flokker, ofte sammen med andre gressetende dyr.
Når jeg er ute og går på savannen og møter en flokk gaseller, prøver jeg å styre utenom dem. Hvis jeg bare går uten å stoppe kan det hende de bare fortsetter med sitt og lar meg passere på en 50meters avstand. Derimot stopper jeg opp, blir de mer mistenksomme, og det kan hende at noen nervøse dyr begynner å løpe og får flere med seg, mens det blir nesten alltid stående en igjen og glo. Det er derfor vanskelig å fotografere dem helt på nært hold uten å stoppe opp. De beste nærbildene har jeg fått når jeg har kjørt forbi dem i bil. Biler er dyr vanligvis ikke redde for, men stikker du hodet for langt ut, kan det hende de får fart på seg likevel.
En gang jeg var ute på savannen, så jeg en flokk løshunder som nærmet seg en liten flokk thomsongaseller. Det oppsto fullstendig forvirring. Gasellene løp ikke sin vei, men valgte og hoppe og sprette omkring til løshundenes fortvilelse. Til slutt ga løshundene opp og forsvant.
Denne gasellearten er nok på ingen måte utrydningstruet, men alle villdyr i Afrika er utsatt for menneskelig aktiviteter som stadig sprer seg utover savannen. Tror nok noen innfødte tar seg en tur på savannen en gang i blant for å sikre seg en gasellebiff.
