Jeg så for en stund tilbake et innlegg i Fædrelandsvennen til fordel for Bob Dylan som kandidat til nobelprisen i litteratur. Det kan godt være han er godt kvalifisert. Jeg har lyst til å trekke inn en annen og sikkert for mange ukjent kandidat: Ngugi wa Thiong’o fra Kenya. Afrika sør for Sahara har bare vunnet noen få nobelpriser i litteratur tidligere; to av dem til Sør-afrikanske forfattere, begge hvite, Nadime Gordiner og J.F. Coetzee (en av mine favoritter som emigrerte til Australia da Jacob Zuma ble valgt til president). Den eneste fargete nobelprisvinneren fra Afrika er Woie Soyinka fra Nigeria. Den kanskje mest kjente nigerianske forfatteren, Chinua Achebe, fikk derimot aldri denne prisen, han døde i 2013. Det burde likevel være kjent at det er en blomstrende underskog av forfattere i Afrika. For mange år siden utga Bokklubben en samling av afrikansk novellekunst der både Ngugi og Achebe var representert. Jeg vil likevel ikke si om meg selv at jeg er noen ekspert på afrikansk litteratur, men det hender at kenyanske aviser informerer om afrikansk og kenyansk litteratur. Når det gjelder kenyansk litteratur, har nettopp Ngugi Wa Thiong’o spilt en stor rolle.
Hvem er nå denne Ngugi wa Thiong’o? Han er født i nærheten av Limuru i Kenya på kanten av stupet mot Rift valley i kikuyuland 5. Januar 1938. Han forteller om seg selv i sin egen barndom og oppvekst i “Dreams of a time of War” (2010) at hans far hadde fire koner og derfor hadde han mange hel og halvsøsken, at moren ble kastet ut av faren og at han derfor vokste opp hos besteforeldrene., at han hadde et stort behov for å gå på skole noe som var vanskelig under Mau-Maukrigene på 50-tallet. En bror var aktiv i Mau Maubevegelsen, mora ble torturert, mens to halvbrødre var aktive i den britiske homeguard. Selv fullførte Ngugi high-school, studerte litteratur på Makerereuniversitetet i Kampala, Uganda, drev som journalist i Nairobi, seinere studerte han litteratur ved universitetet i Leeds.
Da var han allerede i gang med sin litterære produksjon: Allerede på Makerereuniversitetet fikk han framført et skuespill i 1962, i 1963 ? 67 fikk han utgitt tre romaner bl.a. “The river between” som er blitt en klassiker i kenyansk litteratur. I utgangspunktet tar han opp konflikten mellom det gamle og det nye som kolonimakten brakte med seg, både kulturelt, religiøst og menneskelig. Mau-maukonflikten er også med. Seinere ble han mer politisk og opposisjonell i forhold til de politiske myndighetene i Kenya – han nærmet seg marxismen. Han endret navn fra James Ngugi til navnet han bruker i dag, han brukte sitt morsmål gikyu i sine skrifter, men valgte selv å oversette dem til engelsk. I 1977 ble det holdt en teaterfestival i hjembyen, der han fikk oppført skuespillet “I Will Marry When I Want? ” noe som irriterte visepresident Daniel arap Moi så mye at han fikk Ngugi arrestert uten anklage eller dom i over ett år i sikkerhetsfengselet i Nairobi. Ngugi skrev på fengselets toalettpapir romanen “Devil on the Cross“(“Djevelen på korset”, den eneste romanen oversatt til norsk.) I denne romanen bruker Ngugi magisk realisme for første gang i afrikansk litteratur. Utgangspunktet for romanen er at det et sted i Rift Valley skal holdes en konkurranse i djevelskap. Da mener ikke forfatteren tradisjonell “trolldomskraft”, men rein menneskelig djevelskap. En fantastisk roman etter mitt skjønn, fulgt opp mange år seinere (i 2006) med romanen “Wizard of the Crow” – om republikken “Aburiria” (som ligner svært på Kenya) som har blitt et diktatur. Systemet kjemper om kontrollen over sjelene i riket, men det går etter hvert til hodet på diktatoren, the Ruler, som blir bokstavelig talt meget oppblåst. De omkring ham, makteliten, prøver å utnytte situasjonen til deres fordel. Karikaturen ligger Ngugi nær i menneskeskildringen. Romanen er burlesk i sin skildring av dette maktsystemet som vil markere sin storhet ved å bygge et enormt tårn “like til himmelen”! Allusjonene til GT er svært tydelige. Midt oppe i det hele kommer “the wizard of the crow” ,som han kaller seg, diktatoren til “hjelp”; ikke fordi han er en trollmann, men fordi han har stor menneskelig innsikt. Han representerer sammen med kjæresten motkreftene i dette superselvsentrerte samfunnet.
Etter at han ble sluppet løs fra fengselet, ble han og familien hans trakassert, han fikk ikke tilbake jobben som professor i litteratur ved universitetet i Nairobi. I stedet fikk han jobb som professor i New York og valgte derfor å reise med familien til USA; og seinere til California der han fortsatt er i aktivitet.
I 2004 vendte han og kona tilbake til Kenya. Da var ettpartistaten opphevet og Moi ikke lenger president. De ble innkvartert i et leilighetsområde med høy sikkerhet. Likevel trengte fire menn inn i leiligheten, mishandlet forfatteren og voldtok hans kone. Mye tyder på at de som gjorde dette, hadde godkjenning fra høyere hold. Ngugi vendte umiddelbart tilbake til USA. Men også i USA ble han ved et tilfelle trakassert av en hotellansatt som kastet dem ut av hotellet. Det førte til skandale – ikke minst i det afro-amerikanske miljøet, og hotelleieren måtte be om unnskyldning.
Ngugi wa Thiong’o har en stor produksjon bak seg fra essays, noveller, romaner til skuespill og memoarer. Han har lenge vært nevnt som kandidat til nobelprisen. Han er omdiskutert, ikke minst i sitt eget hjemland, men er en betydelig og innflytelsesrik forfatter hvor de humanitære verdier spiller en stor rolle. Til og med danskene provoserte han da han påsto at Karen Blixen var rasist i romanen “Out of Africa” (Mitt Afrika). Det ville være en stor inspirasjon for afrikansk litteratur om han fikk nobelprisen i litteratur.