Nevnte forrige gang at folk i nabolaget hadde høns og katter. Glemte å fortelle om vår ene nabo og hans menasjeri: Han har en hund som heter Caspar som er veldig glad i unger, så glad at ungene som ikke kjenner den, blir redde. Han har et kattepar, Abel og Angel, som kommer stadig med unger. Didi er en av dem. De har nok forsynt seg av kyllingene til vår andre nabo. Nå leker de tre kattungene sammen. Dessuten har de en leopardskilpadde gående rundt i hagen sin. Ikke akkurat smågutt. I begynnelsen irriterte Caspar seg over denne minitanksen i hagen som gikk rundt og spiste opp kålen. Han, naboen, er en slags zoolog tilknyttet Nairobi National Park har lovet en tur for å se på noen geparder, men jeg tror det ikke før jeg får se det.
Ser dere har en omskjæringsdebatt i Norge. Den debatten er ikke aktuell her. Omskjæring for begge kjønn er vanlig og er ofte lagt inn i ritualer. Hos kikuyuene ble begge kjønn omskåret samtidig i en felles ungdomsfest. Jeg vet at blant nilotene (luoene) er omskjæring ikke vanlig. Motsetningen er somaliene som er ganske drastiske når det gjelder omskjæring av kvinner. Omskjæring av kvinner er nå kraftig motarbeidet av helsemyndighetene og det blir heldigvis færre og færre av dem. Det er ikke knyttet til religion, men til stamme. Når det gjelder omskjæring av menn, er det et ikketema. Hos maasaiene er det fortsatt viktig for menn å være med på omskjæringen. Det er et ritual du må gjennom før du kan bli kriger. Har møtt noen unge menn i den situasjonen langs veiene i Tanzania. De er svartkledde, og vil gjerne ha penger av turistene. Ellers ser jeg i avisene at det er diskusjoner om ungdomssex, one night stand, prevensjon osv. Åpenheten er blitt større. Men nakenhet er ikke tillatt ? og jeg som er vokst opp med troen på at afrikanske jenter vanligvis gikk uten noe oventil. Det er strengere her enn i vesten, og da særlig ute i kystområdene hvor de ryster på hodet av oss fra vest. Men på kafeer er det ok å die. Bare i det “usiviliserte” Turkana vil du møte stammer der kvinnene går nakne oventil.
HIV / Aids debatt har jeg sett lite til. Ingen tvil om at sykdommen eksisterer, men den er lite framme i fokus. Jeg vet at den er mindre utbredt her enn sør i Afrika. Fredsprisvinneren Maathai Wangari var jo av dem som hevdet at HIV var et kunstig utviklet virus plassert bevisst i Afrika av vesten for å ramme verdensdelen økonomisk. Det er heller ingen tvil om at menn misbruker sex her i Kenya – ikke minst sjefer overfor kvinnelige ansatte, lærere overfor studenter osv. Færrest tilfeller finner en blant den muslimske befolkningen.
Det som det er lett å merke er at søppelkultur er mangelvare i store deler av Kenya. Søppel kastes der hvor det passer den enkelte. Mange steder flyter det søppel midt i byen. I noen byer er det organisert privat søppeltømming. Det er det her i Kitengela. To ganger i uka kommer en lastebil og henter søppel. Sortering er det ingen som snakker om. På byggeplassen blir emballasjen bare liggende og slenge. I noen tilfeller har jeg sett søppel langt ute på savannen som bare har blåst av sted. Derfor får du litt negative følelser når du kommer til en by, landsby eller gård hvor søppelet bare flyter ? i tillegg til at gater og veier er søle- eller støvveier full av huller slik at det er vanskelig å komme fram både å gå, sykle eller bile. Athi River er den byen jeg har besøkt hvor de har de dårligste veiene. Det verste er at en gang i tida var de de beste, men betongen og asfalten har for lengst gått i oppløsning og hullene blir bare større og større.
I tillegg har de noen gedigne humper. Alle veier i Kenya har humper i tettbygde strøk selv om det er motorveier med fri fart ellers. Her er det bare å bremse ned til 0km/t og krabbe forsiktig over for ikke å få bilen ødelagt. Norske humper er ingenting i forhold.
Når det gjelder klær, bruker kenyanerne overraskende mye klær selv når det er skikkelig varmt. Få går med korte bukser bortsett fra muzungoer som meg. I byen går de fleste i kontoruniform, dress med slips, veldig påkledd. Når sola går ned, er det på med jakker og gensere selv om temperaturen fortsatt er godt over 20 grader. Jeg bruker alltid caps eller hatt når jeg er ute i sola. Det er helt nødvendig. Føler selv at jeg er litt “bortskjemt” med varmen. Ute kjennes det deilig fordi det blåser litt, men det er +28,5 i følge termometeret. Det blir kaldt å komme hjem. I juni / juli når jeg ikke er her, kan temperaturen gå ned til rundt 10*C selv midt på dagen. DET er kaldt i Kenya.
Er det dyrt å leve i Kenya? Det kommer an på hvilke krav du har til det materielle nivået. Mat, klær og sko ligger langt under vårt nivå, bortsett fra importerte ting. Elektronikk osv. er dyrt fordi det er importert. Derfor kommer nyheter i vest ofte et halvt år seinere til Afrika, eller de kommer med billigere modeller. Fatma fikk vondt i øynene når hun leste, og vi prøvde å finne en optiker. Det var lettere sagt enn gjort. Et legekontor fortalte at det fantes en i Kitengela (en by med over 100 000 innbyggere), men de ville ikke anbefale den. Gå heller på sykehuset. Vel, vi fant optikeren som faktisk var utstyrt med ett instrument for å sjekke øynene. Fatma fikk brillene, og leser bedre nå. Jeg ville ha et ekstra SD-kort til kameraet, men det måtte være hurtig (til video). Ingen problemer å få tak i sånt hjemme. Her måtte jeg til en spesialbutikk i Nairobi. Bokhandlerne har bøker, men nokså beskjedent. Det er en del bøker de ikke har av politiske grunner. Har skaffet meg en del klassikere av afrikanske forfattere som Achebe og Ngugi hos en bokhandel som først og fremst selger til skolebarn. 30kr. for en roman (paperback) er overkommelig (for meg, men dyrt for kenyanere).
Leser en del aviser – først og fremst – “the Standard” som vel er den fremste opposisjonsavisen. Vi kjøper den på gata til en pris av 60Ksh (=3,50). Det står mye lesbart (mye mer enn i norske aviser), og en kommer litt under huden på samfunnet Kenya. Avisa hadde i mars en reportasje fra en regjeringskonferanse på et luksushotell under Mt. Kenya. Det hele hadde kostet 100 millioner Ksh av skattebetalernes penger. Noen dager seinere gikk avisen ut med en beklagelse. Sjefen hadde blitt innkalt til Statehouse (presidentpalasset) og måtte be om unnskyldning. Arrangementet hadde bare kostet 8 mill. Ksh. Ryktene sa at president Kenyatta egentlig ville stoppe et program som KTN (fjernsynsselskapet til Standardgruppen) hadde laget om valget i mars 2013. Noen dager seinere gikk KTN ut og sa at programmet ville bli sendt. Nå er det plutselig blitt stille, og intet program om valget har gått på lufta. Det forteller litt om mediasituasjonen her. Likevel synes jeg at det står mange interessante innlegg i avisene. Noe er rent opplysende, annet er mer kritisk. Det er tydelig at president Kenyatta vil ha et mer begeistret media for den politikken han fører. Det har han ikke fått, og den største kritikeren får han ikke stoppet, for han bor i USA. Det virker som om mediafriheten har blitt begrenset etter at Kenyatta ble president.
Kenyansk TV har mange kanaler, de fleste av dem kommersielle. KBC er statlig, men også den har reklame. De andre er ntv, Citizen og KTV. Presidenten har egen tv-kanal. Den ser vi aldri på. Noen kanaler er bare musikk og underholdning. Ellers er det ikke så meget egenproduserte tv-program her. Det er ofte nyheter, men det er bare engelsk nyhetssending kl. 2100. Men når intervjuene foregår på kiswahili, er det ikke bestandig like lett å forstå. Mye ?såpe? ? helst fra Mexico, Nigeria (Nollywood) og India (Bollywood). Noen serier er produsert i Kenya. En foregår faktisk i Kiberaslummen, men handler lite om hvor vanskelig det er å bo der. Humor er det mye av, i dialogform, skjult kamera eller store show som Churchill show, som er svært populært. I det siste er det lagt inn atskillig humor rettet mot myndighetene. Mye foregår på sheng. Du forstår hva det dreier seg om (fordi det er mye engelsk i sheng), men ikke hva de sier. Vi ser en del på tv. Av og til kommer vi over gamle (og nye) kvalitetsfilmer. Vi så på tv filmen “6 years of slavery” (eller noe sånt) før den kom på kino.
Trafikken kan en skrive en avhandling om. Trafikken i Kenya handler mest om ukultur. Det er nok flere som har biler i Kenya enn i Norge. Det er likevel de færreste som har bil. I Norge blir det drept under 200 mennesker i trafikken årlig, i Kenya over 3000. I ukulturen er det matatuene som leder an. Matatuene er Toyota Hiace eller Nissan som kan ta 14 passasjerer ++. Nå er det litt krise fordi myndighetene har forlangt sikkerhetstiltak: Alle matatuene skulle vært inne til sjekk 1.april (ingen spøk) og da skulle speedometeret være påmontert sperre slik at de ikke kan gå over 80km i timen. Synes det har vært litt spesielt den seinere tida at vi har begynt å kjøre forbi matatuer. Det har vært streikeaksjoner fra kartelleiernes side, for matatuene er eid av karteller. På grunn av færre matatuer har prisen for å reise med buss og matatu gått opp 100%. Det koster nå 300Ksh til Nairobi = 21kr. Politiet kontrollerer villig vekk, men er også påvirket av eget lave lønnsnivå og er mer enn villig til å ta imot bidrag (kalles også korrupsjon). En skulle tro at det ga gylne tider for jernbanen. Men tog går det bare tre ganger om dagen fra den moderne park and ride jernbanestasjonen Syukimau ? halvveis til Nairobi. Underlige saker.
Nordover fra Nairobi mot Rift valley går en “dual carridgeroad” med to kjørebaner i hver retning med betongmur i mellom kjørebanene. Jeg sa, så lurt, da hindrer de farlige forbikjøringer. Nei, muren hindrer folk å løpe over veien; mange ble drept her før de bygde muren, svarte Buda. Etter en stund forsto jeg det, for underganger eller overganger fins knapt? Flere steder hadde folk laget hull i muren for å snike seg over, andre steder var det hull med fotgjengerovergang (som ingen likevel respekterer).
Hvor fornøyde er kenyanerne? Det er vanskelig å svare på. Noen er rike og er sikkert svært fornøyde. I Kenya er det imidlertid en grådighetskultur som er skremmende: Mye vil ha mer. Den er skremmende også for omgivelsene. For eksempel er Tanzania skeptisk til nettopp denne kulturen. Hva med “vanlige” folk? En undersøkelse nylig slo fast at 26% av befolkningen går til sengs om kvelden sultne. Verst er det i Nyanzaprovinsen der 37% er sultne, best i det sentrale høylandet der 12% er sultne. Det er flere på landsbygda enn i byene, flere kvinner enn menn. 50% oppgir at det største problemet for folk flest er de økte levekostnadene, 19% oppgir arbeidsløsheten, deretter fulgte korrupsjon. Mange føler seg utrygge på grunn av stammemotsetningene og terrorangrep. Det er et stykke igjen til at Kenya kan kalles et lykkeland.
Det har blitt dramatisk de siste dagene med skudd i kirke og drap av islamistisk leder, Makaburi, i Mombasa, bombesmell og funn av sprenglegemer i Eastleigh, Nairobi. Politiet har satt i gang en operasjon i Eastleigh for å få tatt mulige terrorister, det vil i dette tilfellet si muslimer og somaliere. Eastleigh har blitt en slags beleiret bydel. Alle uten lovlige papirer blir tatt med til Kasarani stadion for “oppbevaring” – noen har allerede begynt å snakke om konsentrasjonsleir. Til og med en senator og et parlamentsmedlem har vært en tur der. Lederen for flertallet i parlamentet, Duale, som selv er somalier, har uttalt seg kritisk, men fått mye kjeft på grunn av det. Barn helt ned til 4-5 år er observert. Vil det si at politiet og myndighetene i ly av antiterrorloven sende ut ca. 1 million somaliere fra Kenya? Det vil faktisk ramme kenyansk næringsliv, fordi somalierne driver stor forretningsvirksomhet i Kenya. Det er ikke mer enn en uke siden jeg sa nei takk til å være med til Eastleigh for å kjøpe reservedeler til en bil. De rike somalierne bor da heller ikke i Eastleigh, men i Karen, Langata og Westlands osv. der andre rike bor. Spekulasjoner går på at bombeeksplosjonen er provosert av politiet selv for å få lov til å gå til aksjon. Når pressen ikke får lov til å fortelle sannheten, begynner ryktene å flømme.
Det blir spennende å se hva som kommer til å skje videre.
GOD PÅSKE
