At krypskyting ble neste tema, kom som en overraskelse på meg, men det er blitt sørgelig aktuelt. At landgrabberne skyter ulovlig vilt på savannen og selger det til slakteriene lokalt, er nå så sin sak. Og det må vi foreløpig leve med. (De er nå jaget bort fra savannen i området der jeg holder til).Selv har jeg ikke vært på safari mer enn en gang i år og da i nabolaget, Nairobi National Park. De har ikke elefanter; selv om David Sheldridge Elephant Orphanage for babyelefanter ligger i parkens område. De tar imot elefantunger som har mistet moren sin av en eller annen grunn (oftest på grunn av krypskyting), aler dem opp og lærer dem til å bli ville elefanter. Til slutt sendes de til den store Tsavo National Park for å leve et vilt liv. Det har vist seg å fungere meget bra.
Her er det snakk om de store dyra som har elfenben – ivory. I Nairobi National Park har de en liten stamme av hvite og svarte neshorn. Hvit og svart har lite med “fargene” å gjøre. På afrikaansk (og norsk!) heter det vid når noe er bredt. Den ene neshornrasen hadde vid munn (den spiste mest gress) og ble av afrikanderne kalt vid(munnet)elefant. Noen engelskmenn valgte å misforstå og kalte den andre spissmunnede og grenspisende neshornet for svart. Den siste typen er det som er utryddingstruet. Det er forresten farligere og mer aggressiv enn det andre. Det som skjedde bare for noen dager siden var at nettopp i denne sikreste av alle parkene ble det skutt et svart neshorn for elfenbenets skyld.
Jeg har tidligere opplevd elefanter og neshorn på temmelig nært hold i forskjellige nasjonalparker. Nærmest neshornet kom vi i Nakuru NP der vi nesten ble “påkjørt” av en hvit mor med kjempebaby. Hjertet satt litt oppe i halsen da. Vi kjørte rundt i en vanlig liten personbil så vi nesten opplevde neshornene undenifra. Likevel, det ble en opplevelse for livet å få disse kjempedyra så tett innpå seg. Fikk heldigvis festet dette både til video og foto.
Elefanter har jeg opplevd oftere. Disse store, mektige, men også verdige dyra er imponerende å møte, både når de er alene (som regel hanelefanter) eller i flokk. Har opplevd dem på nært hold ikke minst i Tsavo og Amboseli NP (og i Krüger NP i S-Afrika). Elefantene i Tsavo er som regel røde fordi de tar jordbad i den illrøde savannejorda der. De elsker dessuten å gni seg mot de kjempestore baobabtrærne (en slags kopi i dyreparken i Kristiansand). Elefantene i Amboseli er kjente fordi de har alle navn. Stammen var for noen år siden truet ikke minst av maasaiene. Elefantene hadde visstnok ødelagt noen maasaileirer, og maasaiene gikk til motangrep og slaktet mange elefanter. (Maasaiene har også sørget for at antall løver i denne parken er lavt.) Kenya Wildlife Service (KWS) grep inn, og har seinere klart systematisk å bygge opp elefantstammen igjen. Det er blitt vist at elefantene i ettertid har prøvd å hevne maasaiene ved å angripe kveget deres. Elefanter skal ha en glimrende husk. Dette er i alle fall vist i et tv-program som ble sendt på NRK i fjor. En babypasser fra Nairobi besøkte Tsavo og ble gjenkjent av den voksne elefanten han engang var babypasser for. Gjensynsgleden var stor.
Min opplevelse av elefanter har vært av det fredelige slaget. Vi har stoppet opp og beundret flokkens vandring aver savannen. Hvordan de eldre tok vare på de yngre. Bare i ett tilfelle synes vi det ble litt dramatisk. Da vi kjørte veien vi må holde oss til, var det en liten elefantflokk som beitet på begge sider av den. Det Buda ikke la merke til var at på den ene siden av veien gikk en stor hunelefant, mens på den andre siden gikk to unger. I det vi passerer slenger hunelefanten snabelen etter bilen, men bommer heldigvis.
Jeg har planer om å avslutte mitt 5. opphold i Kenya med en natt i Amboseli. Vi har bare vært på dagsbesøk der et par ganger. Selv om Amboseli ikke er kjent for mengden dyr, bortsett fra nettopp elefanter, så er “bakgrunnsteppet”, Kilimanjaro, flott å ta med seg hvis vi er heldig med skydekket. Første gangen vi var på dagsbesøk, fikk vi oppleve akkurat det. (Og det skjedde – vi fikk to fantastisk fine dager ved foten av Kilimanjaro – nesten uten en sky!)
Leakey-familien har en sterk posisjon her i Kenya gjennom flere generasjoner. De har blitt kjent for sin forskning og sine funn av de eldste menneskene her i Afrika. Dr. Richard Leakey har engasjert seg sterkt i Kenya Wildlife Service (KWS), men trakk seg ut av virksomheten for noen år siden. Nå har han gått ut i media her i Kenya og bedt president Kenyatta engasjere seg direkte i krigen mot krypskyting. Han hevder rett og slett at saken har utviklet seg til en nasjonal skandale. I 2013 hevdet KWS at det ble drept 302 elefanter i Kenya, et tall mange eksperter hevder er satt alt for lavt. Bare i januar 2014 skal 30 elefanter ha blitt drept. Det er overraskende at av de 16 neshornene som ble drept nylig (2014), var 12 av dem i private beskyttelsesområder som en trodde var bedre beskyttet enn nasjonalparkene. 4 av dem ble drept i Nairobi NP som en trodde var den sikreste parken i landet.
Det er vedtatt en ny og strengere lov mot krypskyting og handel med elfenben. Det er strenge straffer for dem som blir tatt. Foreløpig er ingen dømt etter den nye loven. Noen kinesere ble tatt med elfenben i lasten og ble stoppet i Mombasa, men ble ikke stilt for kenyansk domstol – bare sendt rett ut av landet. Ville en kenyaner tatt for trussel mot en pandabjørn i Kina sluppet like billig? spør dr. Leakey.
I følge Richard Leakey har Kenya blitt nr.1 i verden når det gjelder smugling av elfenben. Dette hevder i alle fall Interpol. Mombasa har blitt sentrum for elfenbenseksporten for hele Øst-Afrika. 13 tonn elfenben ble oppdaget i Kenya i 2014 og en kan bare spekulere over hvor mye som ikke ble oppdaget. Det er i det hele skremmende høye tall det er snakk om, i tillegg til all den lidelsen denne jakten påfører dyrene. 8 KWS rangere er blitt drept i jakten på krypskyterne, det hardner til på den kenyanske savannen.
I følge Leakey må staten ta inn over seg at dette ikke bare er kriminalitet mot de ville dyrene, Presidenten kan ikke lenger ignorere det faktum at disse kriminelle tilhører internasjonal mafia som utgjør en stor trussel mot økonomien og den nasjonale sikkerheten. Han er sikker på at lederne for ministeriet og andre offentlige institusjoner og KWS vet hvem sitter i toppen eller finansierer denne blodige virksomheten. De er færre enn 50 mennesker, noen av dem er kjent fra media, men ingen av dem har blitt arrestert til dags dato. Richard Leakey avslutter med følgende appell: Jeg utfordrer presidenten i republikken Kenya til å ta tak i dette problemet fordi våre nasjonale sikkerhetsorganer ikke samarbeider i krigen mot krypskyting og elfenbenshandel. Vi trenger en aktiv president for å vinne denne krigen. Han vil få all den internasjonale støtte han trenger.
La oss håpe han lykkes. President Kenyatta har foreløpig snakket om andre ting og reist til Tanzania..
Det har vel ikke skjedd så mye i denne saken siden jeg skrev dette i slutten av 2014 – dessverre.
(alle fotos er tatt av meg, Bjørn O Isachsen)
