Ja, en kan virkelig spørre. Februar er ingen regntidmåned, men nå har vi fått i løpet av en uke bøtter og spann så det holder. En skal ikke klage på været – iallfall ikke her i Afrika hvor hver dråpe er kjærkommen. Men så ble det plutselig to netter hvor det bare hølja ned, gnistret og rumlet. Hørte i morgennyhetene at i Namanga var broen på Highwayen ødelagt på nytt og en gutt var tatt av vannmassene. Broen jeg snakker om er på hovedveien til Tanzania. Den ble ødelagt ved siste flom i desember, og kineserne har nektet å reparere den?.
Her i Kitengela har det ikke vært noen flom av betydning, men det er ganske sølete som jeg skrev om sist. Ifølge yr.no skal det bli bedre vær på fredag – så det ser vi fram til. I dag skulle det komme regn i ettermiddag, men det ble bare noen få dråper.
Vi er stadig litt ute på farten. I går var vi en liten tur til Nairobi. Vi ventet helt til kl.1000 for å reise inn på grunn av regnet. Styrtregnet hadde skapt kø hele natten og om morgenen. Det var bedre da vi kjørte inn. Det har plutselig blitt dyrt å parkere i byen ? 300Ksh for noen timer, dvs ca 23kr. Her er det dyrt. Vi kjøper ofte avisa før vi drar til byen. Da har vi litt å gjøre i køen inn til byen. Avisa koster 60Ksh, det er kr.4.50 og det står mye mer i “the Standard” og “Daily Nation” enn i hvilken som annen norsk avis. De har til og med Sudoku! Bensinen koster ca. 8 kr literen, men det synes alle er alt for høyt. Selv om de fattige ikke har bil, så vil økte bensinpriser føre til økte parafinpriser som gjør at matlaging blir dyrere. Mange har gått over til trekull til matlaging, men det fører igjen til avskoging, så det er heller ikke så gunstig.
Gårsdagens tur var ikke av de verste. Så skulle vi ikke inn til sentrum, men til industriområdene i utkanten for å skaffe noen reservedeler til en bil Buda holder på å reparere. Det er en Mercedes, en såkalt ?veltepetter? (for de som forstår seg på Mercedes). Delene var imidlertid 4x så dyre som tilsvarende del til Toyota (sikkert langt lavere enn tilsvarende del i Norge). Men slik er det jo i Norge også.
Det er her du får oppleve noe av det livet du ikke får se når du oppsøker sentrum av byen. Sentrum er jo den “offisielle” delen av byen med folk i dress og slips. Her utenfor er det mye forskjellig virksomhet; mange bedrifter som driver med produksjon av mye forskjellig. For eksempel flasker til vannproduksjonen. Nye flasker må vi hente i Nairobi en gang i uka. Her er ingen panteordning. Rundt omkring er det mange utendørs verksteder som smir og støper eller hva de holder på med med sine blåselamper. Noen steder er det skittent og fælt, andre steder er det slett ikke verst. Gatene er jo et kapittel for seg selv. Noen er strøkne, andre er som overflaten på månen – full av hull, gjørme og søle. I grunnen er det vanskelig å beskrive – det må oppleves.
I fjor var vi en del i bydelen Eastleigh. Den var vel ikke særlig annerledes enn andre industribydeler i Nairobi. Det er likevel en bydel som har fått et visst negativt rykte. Tilnavnet er ?Lille Mogadishu?, og da vet en hvem som holder til der; somalierne. De har drevet oppkjøp av området, og har vel kontrollen over bydelen. Det er her man antar at al-Shabab skal ha sine tilhengere. Det har vært en del bombesmell i området. Noen mener at dette er provosert fram av andre – f. eks regjeringen. Ifølge president Kenyatta skal somalierne være ute av Kenya om et års tid. Det blir nok svært vanskelig. Jeg opplevde likevel ikke noe spesielt ved å være der, men var ikke så mye ute av bilen. Dette er et område hvor muzungoer ferdes sjelden.
På lørdag bestemte vi oss på nytt på å ta en tur “i det blå”. Nå har vi reist mye i maasaienes land, så jeg foreslo å reise litt i kambaenes land. Machakos er hovedstaden i kambaland, ca. 40km fra der vi bor. Buda hadde en plan for det. Han kjente til hvor veiene var gode, brukbare eller umulige, det vil si nesten. Han hadde bodd i Machakos i mange år og hadde jo bilverkstedet sitt der. Vi valgte først å ta en lokal vei som ikke engang sto på kartet. Landskapet var åpent og vakkert og veien slett ikke verst til vi kom til et sted som mer lignet på ei myr. Vi hadde nettopp møtt en bil som så ut til å ha passert stedet. Like etter så jeg samme bilen et stykke unna kjøre på en annen vei i samme retning som oss. Omkjøring?
Buda syntes det ikke så så ille ut og bestemte seg for å prøve. Det gikk nesten, men så sto den fast – igjen. Her var gode råd dyre, for her var det ingen trafikk. Vi oppdaget nemlig at de lokalkjente visste godt om omkjøringsveien. En oksekjerre og en lastebil lot seg ikke lokke til å hjelpe oss, men Fatma fikk tak i tre lokale som stilte med spade og gummistøvler. Det var i grunnen alt som skulle til; vi kom nokså raskt løs, takket for hjelpen og kunne kjøre videre. Det var forresten lettere sagt enn gjort, for den veien oppsøkte alle de leirhull og dumper som var – og trafikk var det også. Men Buda lovet asfaltert vei, og det fikk vi til slutt.
Det var hovedveien fra Nairobi til byene Tala og Kangundo – den første en nokså ny og moderne by, den siste gammel med trange gater, gamle hus og afrikansk folkeliv. Før vi kom dit, passerte vi en liten ås, og på baksiden av den, var det en katolsk kirke med et monument som forestilte Maria med den døde Jesus tatt ned fra korset. Kirken het Koma Mother of God Shrine, og var et hellig sted for den katolske kirken i Kenya. Seinest for noen uker siden ble det innsatt 30 nye katolske prester der. Steinen som var utformet slik fra naturens side, bare malingen var utført av mennesker.
Kanskje den flotteste delen av turen var en grusvei som fulgte en åskant med utsikt til alle sider ? mot Machakos dypt der nede på den ene siden og Nairobisletten på den andre siden. I front hadde vi store skysamlinger og solnedgang mellom skyene. Det så ut som perlemorsskyer, men de finnes bare i nærheten av polene. Flott var det likevel. Siste dele gikk i kø på Mombasa Highway (som vanlig)?..
Den store forskjellen på Kambaland og maasailand er at kambaene er bønder. I bakkelandskapet var bygd opp imponerende terrasser for dyrking av bl.a mais. Problemet er å skaffe vann til plantene. Er det tørke, er det maisavlingene som først og fremst lammes. Men noen tørke ser det ikke ut til å bli i år??
