JUL I AFRIKA 
Det er snart jul igjen, iallfall i følge kalenderen. Vi har ingen følelse av det. Jeg har en følelse av at “den lille regntiden” er over og at det går mot varmere tider og tørt vær. Det har kommet ganske mye regn til tider, og det er ikke så mange milene herfra at en elv gikk over sine bredder og over brua til hovedveien til Namanga og tok med seg en minibuss ut i elva og 14 omkom. Nå er det så fint og grønt som det kan bli, en fin tid i Afrika. Om noen måneder er alt igjen brunsvidd. Folk er ikke flinke til å ta vare på vannet som kommer ovenfra. Det bygges dammer, men evaporasjonen (fordampningen) er stor så det forsvinner fort. I verste fall ødelegges avlinger – år etter år mange steder i landet. Det er noe Aid-in-Action har tatt tak i i et prosjekt ikke så veldig langt herfra.
Av hjemlige begivenheter er vel at solaranlegget vårt endelig virker som det skal. Det var batteriet som ikke var bra nok. Utrolig bra å kunne nyte ?egenprodusert? strøm ? ikke minst når Kenya Power svikter gang på gang. Vi kan ha på sikkerhetslys hele natten uten at batteriet går tomt.
Vi har ingen planer for juledagene. Vi skal ta en dag av gangen. Mine venner feirer jo ikke jul, men litt skal vi gjøre for å få noe jul på juledagene bl.a. med god afrikansk mat, litt gaver til barna osv. Om det blir kirkegang på meg er vel tvilsomt. De nærmeste kirkene ligger noen kilometer unna, men det kunne vært hyggelig å fått med seg en afrikansk gudstjeneste når en er i Kenya. Hushjelpene går i kirken på deres fridag i uka, søndag. Men nå i jula har jo hushjelpene fri. Agnes reiser hjem til sine to barn i dag og blir borte til etter skolen starter i januar. Hun er jo en alle tiders hushjelp, gjør mye selvstendig arbeid også i hagen eller vasker bil!! Tøy vaskes fortrinnsvis for hånd. Tøft arbeid. Er nesten flau over det hun får for arbeidet, men slik er lønnsnivået her: 5000 Ksh = kr.400.- pr. måned (og 600.- nå i jula).
Det som er en slags tradisjon her i Kenya er at folk forlater byene og reiser tilbake til landsbygda der røttene deres er; det være seg besteforeldre eller foreldre. Busser og matatuer er sprengfulle i dagene før jul. Byene blir tomme. I neste uke vil Kitengela bli en slags spøkelsesby. Andre med penger forlater storbyens kjas og mas og inntar strendene ved Mombasa, Kilifi og Malindi. Det er de eneste områdene i Kenya hvor kenyanerne selv reiser til. Safari drar de sjelden på. Det er også de som foretrekker å være hjemme med god mat og øl!
Lønn eller underbetaling er jo stadig et tema. Det er for tida streik i de offentlige sykehusene fordi de er imot desentralisering av sykehusvesenet. Det har ført til at mange fattige dør på sykehusene, eller at fødsler ikke blir utført fagmessig slik at både mor og barn dør. Prisene på de private sykehusene er for høye for folk flest. Avisene er fulle av triste historier, og nå vil presidenten tvinge sykehusarbeiderne tilbake på jobb. Ellers er lønnsnivået lavt og folk må finne på “ting” for å ha et anstendig liv. Lærere tar ekstratimer, politiet ta ekstrabøter (minikorrupsjon), svart arbeid er normalt, men skattemyndighetene er påpasselige på mange områder. Arbeidsløsheten er stor, fattigdommen er stor, men i det området jeg bor er det mange eksempler på at folk tjener godt, bygger store, flotte hus med mur, piggtråd, elektrisk gjerde og vakthunder. Håper de sover godt. Forskjellen mellom fattig og rik her i dette landet blir bare større og større.
Pinnekjøtt, ribbe og torsk er utenkelig som julemat her. Savner det egentlig ikke. Det blir nok geit som er vanlig som festmat. Det blir iallfall ikke ugali med sukomaveki som erhverdagskosten her til lands. Ikke min favoritt. Den skal til og med spises med fingrene. God apetitt!
Så får hver i sær ha en God Jul og Et godt Nytt År når det kommer.
Med julehilsen
Bjørn O
kenyansk julebukk!
