50 år er ingen alder!

 


 

I dag vil jeg starte med et Obstfeldersitat: ?Regn, regn, regn, regn,

øsende regn, pøsende regn, Regn,regn,regn,regn, Deilig og vått, deilig og rått!?

Slik er det her i Afrika i dag, og slik har det vært noen dager nå. Og alle er glade for det for regnet er en viktig livgivende faktor?. Men det ser ikke ut her omkring. Det er nesten umulig å ta seg fram til fots, jeg vil ikke snakke om hvordan det er i bil. De fleste kommer likevel fram på et vis?.

Som for to dager siden. Det kom regn i bøtter og spann og vi skulle hente de små (Rasha og Salmah) og mammaRasha (vanlig å kalle mor til barnet etter barnet!) som hadde vært og stelt håret. Det gikk greit å kjøre ut av byen på asfaltveien, men da vi tok av på sideveien mot der vi bor, møtte vi en elv. Likevel, elva holdt seg pent i grøfta, for her hadde noen vært og gjort noe? heldigvis. Men da vi nærmet oss stedet der hårstellinga foregikk, måtte vi gi opp. Veien var et gjørmehøl. Så måtte Fatma ut i gjørma og hente de små. De syntes det bare var gøy med gjørma og regnet, men litt skummelt også. Hjem kom vi.

I går var Jamhuri day ? selvstendighetsdagen (uhuru = selvstendighet) og president Uhuru Kenyatta (som ble født 2 år før selvstendigheten, derav navnet) holdt en både tilbakeskuende og fremoverskuende tale ? en tale som var positiv, men som også hadde advarsler mot dem som ikke ville samarbeide. Interessen for dette var ikke særlig tilstede i mitt miljø, Kenya har på noen områder ikke kommet særlig langt etter selvstendigheten i 1963,

President Kenyatta har liten tillit i store deler av befolkningen. Parlamentet vedtok etter ønske fra Kenyatta en strengere medialov enn den parlamentet først hadde vedtatt med strenge straffer for dem som brøt loven. Det er ingen pressefrihet i dette landet etter dette mener media, som i den seinere tid har vært svært så aktive til å kritisere. Kenyatta selv innrømmet at han ikke er noen avisleser, men overlater det til visepresident Ruto. Men aviser kan brukes bl.a. til innpakking av kjøtt på markedet, innrømmet han?. Media var sterk i sin fordømmelse av den nye loven; fra ?nå går vi inn i et nytt diktatur? til ?killing freedom?. Kenyatta har også gått til angrep på Høyesterett og selve rettssystemet i landet og de frivillige organisasjonene (NGO). Kravet til disse er nå at bare 15% av midlene kan komme fra utenlandet. Det rammer alle hjelpeorganisasjoner som vil hjelpe de fattigste i landet ? og ikke minst de fattige selv.

Folk er opptatt av politikk. Mange har en følelse av at politikerne prøver hele tiden å lure dem. Som en bokhandler sa til meg ?de tror vi er dumme?! ICC rettsaken svever stadig over landskapet. Kenyatta skal til Haag i februar, men bruker fortsatt alle midler til å vri seg unna. Han ble ikke invitert til Mandelas begravelse, men dro likevel i egenskap av statsoverhode i Kenya.

50 år for en stat er ingen alder, det innrømmer alle, og Kenyas vei framover har vært ganske kronglete.  Mois diktatur var vel den største nedturen. Norge brøt med Moi i sin tid pga tortur og andre brudd på menneskerettigheter. Den nye grunnloven som ble godkjent av en folkeavstemning i 2010 er vel det største lyspunktet. Fortsatt rives landet i stykker av politikernes grådighet. De styrende er de rikeste i landet. Kenyatta unnskyldte seg med at han hadde arvet sin rikdom; det forteller kanskje noe om farens grådighet da han var president. Moi lever i beste velgående og er blitt hyllet som en landsfader, ikke mist av Kenyatta, hans kanskje beste elev?

Her i byggelaget var det utlyst fest i anledning av frihetsdagen ? en slags bli kjent fest. Ikke det at jeg har blitt kjent med så mange her, folk er ikke av dem som inviterer til åpenhet. Det kan være språket, men det kan også være skepsis til ?muzungoer?. Blitt best kjent med de to andre hvite (italiener og amerikaner) og en journalist. Men folk er vennlige og hyggelige. Ett av de store spørsmålene her er vannkvaliteten og sikkerhetsopplegget om natta. Det koster litt og ikke alle er villige til å betale. Fatma sitter i styret, og som eks revisor er hun kasserer. Ikke en enkel jobb.

På grunn av regnet har det ikke blitt så mange turer på savannen i det siste. Vi gjorde et forsøk i går med bil. Det ble en spennende tur. Når kom vi til å sitte fast i søla? Vi satt aldri fast, men vi måtte gi opp til slutt og snu for vi kom til et sted hvor søla var helt håpløs (bunnløs?). Men det var utrolig hva vi kunne forsere med den lille Peugeot 206 takket være Buda! Bilen så imidlertid ikke ut etter turen ? så ut som den hadde boret seg gjennom søla. I dag morges før vi var våkne hadde Agnes vasket den pen og ren. Utrolig!! Dyr så vi ikke så mange av.

Julestemning er ukjent ?..

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg