REISEN TIL AFRIKA 2011

REISEN TIL AFRIKA 2011 – oktober

Nå har jeg vært en uke i Afrika, og det er vel på tide med en liten oppsummering:

Da jeg kom for en uke siden, var det første møtet med Kenya Jomo Kenyattas airport. Den er ganske trang og noe forvirrende. Det tok ca. 2 timer fra flyet hadde landet, og til vi var på veien mot Kitengela, min “hjemby” i Kenya. Den store flaskehalsen var “Visa counter” som alle måtte gjennom for å få visum. Nå hadde det gått opp 100% til 50US$. For mitt eget vedkommende gikk det ganske raskt siden jeg hadde vært der før. Å få bagasjen, gikk også meget greit, men kofferten var absolutt i tyngste laget.

Utenfor sto et hav av mennesker som skulle plukke opp folk. Heldigvis så jeg Fatma tidlig, hun sto nemlig på det stedet jeg måtte: Barcley`s ATM – penger. Av en eller annen merkelig grunn virket den ikke for mine kort, men det er nokså typisk… Etter å ha funnet bilen der Mae (“far” til Fatma) og lille Salmah ventet, var det om å gjøre å komme seg ut av flyplassområdet, men det tok også sin tid for alle bilene skulle betale parkeringsavgift i ei luke. Denne avgiften ble kontrollert igjen noen km utenfor flyplassen. Men så var vi på vei mot Kitengela, byen Fatma bor.

Veien til Kitengela er ikke lang, men mørk. Det er motorvei deler av strekningen, og nå var det bare ca. 2km med dårlig humpete vei igjen, det hadde skjedd store forbedringer siden sist. Kanskje ikke så rart at det første ordet jeg lærte på kiswahili var “barabara” som betyr vei. Vei var et konstant samtaleemne.

Til slutt svingte vi inn i parkeringsområdet under huset der Fatma bor. Det ble litt komplisert, så Mae måtte love å komme ned og flytte bilen så de to “matatuene” (lokale busser med plass til 14) kunne komme ut for å starte arbeidet med å transportere folk til Nairobi kl.0600 om morgenen. Nå var det et vaktselskap som hadde ansvaret for vaktholdet i parkeringsområdet, før var det noen maasaier som hadde sovende vakt der…

Fatma bor i øverste (5.) etasje i dette leilgihetsbygget som det er mange av i Kitengela. Hun har to soverom, stue, kjøkken, wc og vaskerom, greit nok. Finishen er ikke helt topp, men den er funksjonell, og den har i tillegg en veranda som er en ypperlig utsiktsplattform mot omverden…. At vannet, elektrisiteten og nettverket blir borte med ujevne mellomrom, er noe en må regne med i Kenya. Da jeg kom første gang, var Fatma meget skeptisk til at jeg i det hele tatt ville bo der, men jeg fant fort ut at det var som å være på hyttetur i en rimelig velutstyrt hytte.

I løpet av den første uka har jeg akklimatisert meg, det er nødvendig. Som hvit “muzungu” blir du ofte sett rart på, særlig av ungene, men jeg får som regel gå i fred. Jeg har bare sett to andre hvite her. Men det er fint å gå rundt, selv om det noen steder er mye dritt. Vi har til og med vært og sett på hus, meget interessant, for noen av husene har god standard. Det er mange velstående som slår seg ned på landet her i Kitengela. De koster rundt 5 mill. Ksh = ca. 350 000NOK. Verdien av shillingen er nå på vei nedover, og det er blitt dyrere og dyrere for kenyanerne, mens det har blitt meget billigere for meg. En laptopp til 40 000Ksh kostet meg 2 200kr.

Det som engasjerer kenyanerne akkurat nå (1911) er krigen mot al Shaabab, bandittene fra Somalia som raider inn på Kenyansk territorium.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg