Har alltid vært opptatt av å oppleve natur nesten over alt hvor jeg har reist – bevisst eller ubevisst. Derfor både fjellturer og sykkelturer i Norge. Men også de bilturene jeg har vært med på har ført meg i kontakt med vakker natur. Det blir likevel litt spesielt når du er ute og går og du møter ville dyr i sitt rette element. Kan huske fra min årle barndom at noen hadde sett elg i nærheten av Semsvannet i Asker – nettopp der jeg hadde tenkt meg på skitur. Var spent hele turen jeg på om den ville komme og “ta” meg. Men ingen elg kom. Derimot en tur ned akebakken fra Frognerseteren førte meg rett mot en elgkalv som sto midt i veien og kikket nyssgjerrig på meg. Det mest spennende var – hvor var mora? Jeg ventet lenge før jeg turde å passere kalven, som heldigvis forsvant inn i skogen etter en stund. Men det var en opplevelse for livet.

Seinere har jeg opplevd dyremøter i norsk natur mange ganger – både elg, rådyr, hjort og mange andre dyr – og det er like stort hver gang. Likevel var tilfeldige møter med mår noe som sitter godt i husken. En gang var jeg på vei inn i et trangt pass for å finne en utlagt post inni Birkenesskogene at jeg plutselig fikk se noe som beveget seg litt oppe i lia foran meg. Der kom måren ruslende elegant nedover mot meg. Selvfølgelig ble jeg stående bom stille. Turde ikke en gang å fikle opp kameraet i redsel for at måren skulle oppdage meg. Selvfølgelig gjorde den det, men da var den bare noen få meter unna, kikket forbauset på meg og forsvant inn i steinura. Jeg hadde en opplevelse for livet.

– eller da jeg gikk oppover mot Glittertind i Jotunheimen. Da syntes jeg at jeg hørte en slags susende lyd bak meg. Da jeg snudde meg så jeg at det var en flokk tamrein på vei oppover mot bedre beite –

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Men det er ikke hver dag du går ut i naturen og opplever møte med ville dyr. Var en gang på elgsafari i skogene i Finsland sammen med venner fra Sverige og Australia. Vi skulle garantert få oppleve elg. Og det gjorde vi til gangs, men det var elg som beitet på bøndenes åkre – ikke akkurat i elgens naturlige omgivelser.

Da trives jeg bedre på safari i landet der ordet safari kommer fra, Kenya. Da kan du oppleve dyreliv på dyrenes egne vilkår – det være seg vill jakt, byttet som fortæres eller dyr som fredelig beiter på savannen. For å komme dit må en ha en bil. Dyrene anser bilen for å være et fremmedelement som lukter vondt, men som ikke er farlig. Derfor rømmer de ikke når en bil kommer kjørende. Noen steder sitter folk i helt åpne biler når de er på safari, for eksempel i Sør-Afrika. I Kenya og Tanzania skal bilene være lukket, men de kan ha åpne takluker som folk kan titte på dyrene fra.

Men enda bedre enn å kjøre bil er å gå selv inn i naturen for å oppleve – ikke bare dyreliv, men mye annet som er knyttet til vandring. Selv har jeg gått mye på savannen “home” i Kitengela og det har gitt meg mange flotte opplevelser. Dessverre har det blitt færre og færre dyr med årene – ikke minst på grunn av menneskelig aktivitet. Akkurat nå bygger kineserne jernbane over savannen. Det har nok skremt bort mange dyr sammen med den stadig økende “landgrabbingen”. Men for noen år siden møtte jeg alltid dyr på mine vandringer – det være seg diverse antiloper – thompson og grant – impalaer og giraffer – gnu og sebra, og en sjelden gang noen kongonier og eland. Hver gang har det vært like spennende og givende.

Noen har spurt meg hva om det kom en løve eller hyene forbi? Det ville gjort det hele enda mer spennende! For det første fikk jeg beskjed (av naboen) om at det ikke var noen slike dyr i området, og om det var, ville de ha unngått deg og løpt sin vei. Derimot om du hadde løpt først, ville du garantert blitt løvemat. Jeg møtte en flokk med bavianer. Det var litt ubehagelig, men jeg rygget forsiktig ut av deres område. Jeg hørte bare noen grynt – det var alt. Vi har tidligere hatt en opplevelse med bavianer som har vært mindre hyggelig i Nairobi safari walk.

Å vandre på savannen og møte flokker av sebraer, gnu eller til og med giraffer har bare vært utrolig gode opplevelser. Som regel har de deg under oppsikt og flytter seg unna, men det er sjelden de løper sin vei. Dermed kan du komme ganske nært innpå dem. Alle fotografiene på denne sida er tatt av meg gående på savannen. Det kanskje mest spennende har vært gnuene. De opptrer ofte i store flokker eller som enslige hanner. De siste har hatt en tendens til å grynte (derav navnet gnu!) når jeg har nærmet meg. Da har jeg styrt unna – for de har ganske fryktinngydende horn – uten at de har markert at de vil bruke dem, bare blitt stående og glo.

Men å havne i en flokk med 15 giraffer (sammen med Fatma) var en utrolig flott opplevelse – selv om jeg ikke fikk med mer enn 8 på fotografiet (øverst).

Håper på flere slike opplevelser i Afrika…