Så får vi gjøre så godt vi kan!
Da har det blitt nytt år, og vi er tilbake i den gamle tralten, nesten. Skolen starter ikke før på tirsdag. I julen var “Jackie”, hushjelpen til Buda, hjemme på juleferie. Hun skal komme tilbake i dag. Det ble Fatma som gjorde den meste av matlagingen for oss, ja, vi var vel stort sett samlet det meste av dagen hos oss, mens natten ble tilbrakt i de respektive husene. Det var hyggelig, men litt slitsomt for Fatma i det lange løp, så hun ser fram til at “Jackie” kommer tilbake.
En annen sak er at “Jackie” (det er ikke hennes egentlige navn) er enda mer gravid en MamaRashah. Jeg vet ikke når MamaRashah eller Jackie skal nedkomme, for det er et tabuområde å snakke om. Overtroen er nær når det gjelder graviditet og fødsel, ingen må snakke om det for det kan “skade” barnet. På den andre siden er det oftest vanskelig å skjule en graviditet; likevel er temaet hysj-hysj. Veldig annerledes enn hos oss.
Vi var i et bryllup her like før jul i den katolske kirken, St. Monica. Det var en god og glad opplevelse. To av naboene våre fant ut at de skulle gifte seg på nytt i kirken. Han er fra Venezia og hun er fra Kisii i Kenya, og det er ingen hemmelighet at hun er høyere enn han og dessuten høygravid med nr.2. Nr. 1 er ei jente med det velklingende navnet Astrid, etter en svensk jente han engang møtte i Sverige. Vielsen foregikk i kapellet i kirken. Det som var litt spesielt med dette kapellet var at alteret var “buret” inne bak et nokså åpent gitter. Døren var imidlertid åpen så alteret kunne sees fra kirkebenkene.
Det viste seg at hun ikke hadde papirer på at hun var døpt, så hun lot seg døpe en gang til “for sikkerhets skyld”. Det var den første delen av seremonien. Den andre delen var selve bryllupet da de to lenge måtte holde hverandre i hendene og svare på spørsmål fra presten, så var det ringer og til slutt erklærte presten dem under stor klapp og jubel at de var rette ektefolk å være! Den siste delen var kanskje den mest høytidelige, nattverdshandlingen. Intet ble framsagt på latin, desto mer på kiswahili, derfor forsto jeg ikke alt av hva som foregikk. Men jeg kjenner jo til innholdet – og de ble gift.
Jeg har bare vært i ett bryllup i en katolsk kirke tidligere, i Oslo, og stemningen var like “løs” og munter den gang som i dag. Kan ikke glemme da jeg spurte presten (fra Arendal) om hvor og når jeg kunne ta bilder, og presten svarte, overalt og når som helst. Slik ble det denne gangen også. Et par var meget ivrige fotografer, en holdt kameraet nesten opp i ansiktet på bruden, jeg prøvde å være mer diskret.
Avslutningen var jo en slags afrikansk sang med sterk rytme, så det var mye klapping og hoftesving. Men noen brudemarsj ut var det ikke. Derimot ble det tatt bilder foran alteret av ulike kombinasjoner.
Nyttårsaften var det fest. Det var komiteen for “borettslaget” som inviterte, og denne gangen meldte 12 husstander seg på. Selvfølgelig var det utefest i hagen til nr.15 med mat (pilao) og bål og prat og drikke. Det ble ikke kaldere enn at en jakke klarte seg. Leken gikk ut på å huske hvem de forskjellige var og hvilket husnummer de bodde i. Det var vanskelig nok i mørket, og det ble stor latter og munterhet da folk avslørte sin uvitenhet. Jeg opplevde ikke noe overdrevet alkoholkonsum; og like før midnatt holdt en av beboerne, en pastor, en kort andakt for det nye året. Etter midnatt – uten et smell eller fyrverkeri, tok festen litt av, men da var ikke jeg der.
Neste dag ble en trøtt dag – og uten nyttårskonsert eller hopprenn, men vi fikk presidentens tale i reprise. Han mante alle til kamp mot korrupsjonen. Kanskje han burde begynne med sin egen regjering? De nye sikkerhetsreglene har begynt å tre i kraft, og det påstås at en mann fikk to års fengsel fordi han påsto at presidenten hadde rød nese.
Likevel fikk jeg meg en kort tur ut mot savannen, som for så vidt akkurat da var uten særlig liv. Desto hyggeligere to dager før nyttår å oppleve en flokk med giraffer rolig vandrende over savannen – første og siste gang i 2014. Dagen etter åpnet med et strutsepar og flokker med antiloper, gnu og sebra. Så det er fortsatt liv.
Det håper jeg det er for de fleste av mine venner i “gamlelandet” eller hvor dere befinner dere.
Fortsatt GODT NYTT ÅR
Så kom sjokkmeldingen om Fidel Odingas død, sønnen til opposisjonslederen
