Underlig etter 7 år plutselig å ha høstferie igjen. Ble jo nesten satt tilbake til “gamledager” da feriene gjorde skoletilværelsen plutselig overkommelig etter å ha vært måneder i helspenn. Noe av dette kom tilbake, men i en annen setting; nå hadde jeg to jenter jeg måtte ta meg av slik at de fikk noe meningsfylt å fylle tilværelsen med.
Det viktigste for dem begge er fortsatt å lære norsk – helst så fort som mulig. Jeg synes begge har gjort en fantastisk innsats, og høstferien skulle brukes til å lære mer – helst å kunne forstå og praktisere mer norsk. Samtidig skulle de jo også oppleve noe mer av det norske – eller til og med det nordiske.
Når jeg for tida ikke har bil, blir det også litt vanskelig å komme rundt. Bil er først og fremst et økonomisk spørsmål og et spørsmål om prioritering. Vi har vært heldig, for noen venner tok oss med til Hovden for noen uker siden så vi fikk oppleve norske fjell på det vakreste. Dessuten er Fatma veldig positiv til den typiske norske søndagsbeskjeftigelsen: Å gå på tur. Derfor ble det Odderøya nå på søndag og Hellemyr forrige søndag. Flotte turer med vaflene på Vaktmannsboligene som hovedtrekkplaster.
Mandag ble det Lillesand. Greit å reise med bussen dit. Har jo et meget langvarig forhold til denne sørlandske perlen, 30 år på samme arbeidsplass og 17 år som bosatt setter sine spor. Det er fortsatt mange kjente å hilse på. Lillesand er en sjarmerende by, en smilets by, masse hyggelige folk som hilser, og du hilser igjen. Lillesand viste seg fra sin vakreste side. Mine damer fikk til og med prøvd å vasse i den lille bukta ved Sandsnes.
Likevel har jeg ikke vært inne på tanken av å bosette meg der på ny. Den er god å besøke, og god å reise fra.
Vi hadde for få år siden noen dårlige erfaringer med bussen fra Lillesand. Det var lørdag og timesrute. Bussen kom og var sprengfull, ikke snakk om å få være med. Vi vandret litt omkring i en times tid. Neste buss var like full – vi ble avvist på ny, men nå var det 2 timer til neste buss. Vi tok drosje til Rona, og fikk også refundert drosjeregninga av Nettbuss, men uten noen særlig beklagelse. Ingen hyggelig opplevelse., men full støtte fra ordføreren.
Hva med en utenlandstur? Danmark er forlokkende nært. Colorline hadde superonsdag med lavere priser. Vi sto tidlig opp – vi måtte jo møte opp en time før avgang, det vil jo si klokka 7 – uvisst av hvilken grunn. På en måte er turen til Danmark en demonstrasjon på godt naboskap – slik burde det jo være overalt. Ingen visum, ingen passkontroll, ingen penger under bordet – slik vi kjenner det fra Afrika. Dette har jo vart så lenge – siden 2. Verdenskrig – det har blitt en selvfølge at det skal være slik. Det eneste vi måtte være oppmerksom på at verdien av danske kroner har steget betydelig i forhold til norske kroner i den seinere tid.
Vi valgte det “lange” oppholdet – første ferge ned, siste opp. Det gjorde at vi fikk en del timer i Danmark. Hva gjør man der? Shopping uten særlig penger blir “vindusshopping” – det er kjedelig i lengden. Jeg hadde sett for meg litt vandring langs nordsjøstrender i klittlandskapet som er så typisk for Nord-Jylland. Det var for hustrig til det. Det blåser alltid i Danmark. Det ble i stedet Nordsjøakvariet med seler og fisker med mer, Salmah fikk være skipper på fiskebåt og oppleve bølgene på Skagerrak. God opplevelse. En annen opplevelse var toget til Hjørring. Salmah hadde aldri reist med toget før (unntatt Setesdalsbanen). Det var en ny og behagelig opplevelse. I Danmark lever fortsatt noen av de gamle sidebanene – og i beste velgående med moderne behagelig materiell.
Vandringen rundt i Hjørring fortalte meg at Hjørring er en sjarmerende by, men kanskje litt på hell? Mange tomme forretningslokaler. Den fortalte meg også at den var en gammel by, den eldste kirken ble grunnlagt på 1000-tallet av en norsk konge! Hyggelig å vite.
Colorbufeten på tilbaketuren gjorde turen også til en matopplevelse. Rart da at yngstemann foretrakk chips som hovedrett. Her var jo så mye annet godt, ikke minst sjømat.
Lett og variert ferie, det er det beste..
