St Josephs katedral

Dar Es Salaam

Dar Es Salaam er en stor by med flere millioner innbyggere. Byen var hovedstad i Tanzania, men i 1973 ble hovedstaden flyttet til Dodoma inne i landet. Likevel – byen er fortsatt den økonomiske og kulturelle hovedstaden i landet. Hvis en sammenligner med Nairobi, er ikke byen så “storslagen”, men det begynner å komme mange skyskrapere også her. Vi var ikke så mye opptatt av dette da vi kjørte inn i byen, men å finne fergehavna og skaffe oss billetter til ferga 0930 neste morgen. Bortsett fra et par enveiskjøringer gikk det greit å finne fergekaien. Den ligger rett ved St. Josefskatedralen – oppført av tyskerne i kolonitida. Det er en del spor etter kolonitiden spesielt her i havneområdet. Tanganyika var tysk fra 1886 til 1918 da britene overtok etter 1. Verdenskrig. Vi ble fort omringet av agenter som ville hjelpe oss med billettkjøp, hotell og parkering. Det gikk rimelig greit, selv om vi var blitt rimelig skeptiske til tanzanianere som ville heller “spise” oss enn hjelpe oss.

Jeg fikk forresten min lille “hevn”. Jeg spurte en “agent” som særlig hadde lagt sin “elsk” på meg, om det var et toalett i nærheten. Han tok meg inn i et mørkt restaurantområde og viste meg et “høl” av et toalett. Da jeg var ferdig, ville han ha 1000Tsh (4kr) for besøket (det sto skrevet på veggen). Jeg hadde imidlertid ikke tanzanianske shilling, men derimot noen kenyanske. Han pekte på min 1000Ksh (75kr) og hevdet at det gikk for det samme. Heldigvis hadde jeg også en 50Ksh (3,5kr) som jeg gav ham, og han forsvant med et grynt.

Vi fikk billettene til ferga neste dag, og agenten fant et greit hotell like i nærheten. Så gikk vi på kyllingburgerrestaurant og spiste junk. ATM var også i nærheten, så nesten alle sorger var slukt.

Ferga til Zanzibar var en hurtiggående katamaran med navnet Kilimanjaro IV (og jeg som trodde at Kilimanjaro var et fjell!). Dette var en ganske ny båt som så svært moderne ut. Det var forskjellige klasser om bord. Mine venner og jeg ble plassert på toppdekk (uten tak), mens Fatma og Buda (av økonomiske grunner “gift” under båtreisen) ble plassert nede. De fikk forresten fine plasser foran på båten. Selve overfarten på 1 ½ time er det ikke så mye å fortelle om, det var rolig hav og sol, så vi nøt turen sammen med folk med forskjellige etniske bakgrunner – et verdenssamfunn i miniatyr.

Zanzibar

I det fjerne dukket øya opp – denne sagn og myteomspunne øya. Midt på øya ved vestkysten var “Stone town”, den gamle byen, sentrum for swahilikulturen i Øst-Afrika gjennom mange hundre år. Et resultat av handelsutveksling mellom tre kontinenter over lang tid – til tider ikke helt fredelig utvikling. Bare for å nevne det: Sultanen av Zanzibar ga den nye havna på fastlandet for fredens havn = Dar Es Salaam. Handelen var så blomstrende at sultanen av Oman flyttet fra Oman til Zanzibar på 1600-tallet etter at portugiserne ble sparket ut. Blant de viktigste handelsvarene ved siden av krydder var elfenben og slaver – det siste prøvde britene å motarbeide så godt de kunne. På midten av 1800-tallet kom sultanatet under britisk kontroll. Da først ble det slutt på slavehandelen. Denne kontrollen beholdt britene helt til frigjøringen i 1964. Kort tid etter ble sultanen avsatt og Zanzibar tilknyttet den nye staten, Tanzania. Fortsatt er Zanzibar en slags selvstendig del av Tanzania; vi måtte fylle ut besøkspapirer (de samme som ved grensa til Tanzania) og fikk stempel Zanzibar i passet.

På nytt ble vi omringet av “agenter” som ville hjelpe oss og tjene penger på oss. Fatma hadde allerede på forhånd spurt agentkontoret i Dar om det var noen i Zanzibar som kunne hjelpe oss. Vi ble møtt av en hyggelig mann som loste oss gjennom kontrollene til en restaurant i nærheten – hvor vi allerede møtte kanskje det viktigste Zanzibar har å tilby – en gammel historisk by og vakre strender. Vi ble enige med agenten at vi ville ha omvisning i Stone town, men ellers slappe av og leve et behagelig liv nord på øya der strendene og solnedgangene var vakrest. Tre netter ville vi ha. Det skulle agenten ordne.

  Sultanens bolig

Rikt utskåret dør.

Stone town

For oss som har besøkt byer som Lamu, Mombasa og Malindi tidligere, var det interessant å besøke gamlebyen i Zanzibar, Stone town. Det var mye som var likt, ikke minst de praktfullt utskårne dørene, men Zanzibar var mye større, hadde flere palasser til rike folk osv. Det vi også la merke til var at kvinnene hadde mer fargerike klesdrakter, få bar heldekkende niquab, at vespaene var farlige i de trange smauene (i Mombasa tuk-tukene; i Lamu eslene). Kirker og moskeer lå om hverandre. Det fortalte om toleranse og gjensidig respekt.

kontrast

fargerikt fellesskap

Det er det som er typisk for swahilikulturen – hvor kulturimpulsene har kommet i fra mange steder og ført til en blandingskultur fra afrikansk-, arabisk-, indisk- og europeisk kultur. Selve språket, kiswahili, er et slikt produkt og skrives og snakkes over hele dette området helt inn i Burundi, Rwanda og Kongo. Det er ingen tvil om at her står islam sterkt, men islam her er svært annerledes enn den du møter for eksempel i nabolandet Somalia eller i Midt-Østen.

Strandliv

Vi var glade for omvisningen i Stone town, vi var også glade for etter hvert å komme til vårt hotell, Sunset Bungalows, ved Kendwa nord på øya. Her skulle vi tilbringe to “dovne” (ikke alle var like dovne) dager ved stranda, bade og nyte tilværelsen. Det er ingen grunn til å gå i detalj her.

Vi møtte forresten tre norske jenter, derav ei fra Mandal. Vi hadde mange felles kjente. En av dem fortalte at dette var det eneste hotellet på denne stranda som var eid av lokale. Vi valgte forresten å spise middag på en restaurant som lå utenfor turistområdet. Veien dit var våt og mørk, men maten var utmerket (fisk selvfølgelig) og billig! Dessuten ble plukking av skjell den store hobbyen og resultatet ble rikt. Jeg fant det største!

  kontrast

Strendene var puddersand, vannet var godt og solnedgangene betagende vakre. Unguja (Zanzibar på kiswahili) må være et paradis på jord.

Mandagsmorgenen ble vi hentet fra paradiset til Zanzibar for retur til fastlandet. På ny fikk vi stempel i passet, og på ny gikk vi om bord i båten (denne gangen den helt nye Kilimanjaro IV) for retur til Dar Es Salaam. Den turen ble helt annerledes. Det blåste sterkt og da vi kom litt fra land merket vi at bølgene var ganske store. Dessuten hadde vi stampesjø så vi stadig vekk ramlet ned i “hull” i sjøen. Jo da, vi fikk utlevert spyposer, men det holdt ikke for mange. Selv nøt jeg turen, her var mye frisk sjøluft og det var fint å merke at jeg var sjøsterk, men jeg tok ikke sjansen på å bevege meg noe om bord. For noen av våre var turen ille, for andre ikke, sånn er det når man er til sjøs. La forresten merke til at kapteinen styrte inn mot fastlandet nokså tidlig, så vi kom bak noen øyer og grunner så bølgene ikke ble så plagsomme.

Fiskemarkedet

Endelig kom vi til land – mer eller mindre miserable. Der ventet nye opplevelser.