Det er ikke ofte en går på en konsert og sitter igjen med en følelse av dette var ikke bare vakkert, men suverent – ikke minst full av energi, dramatikk og indre kraft. Stedet var Myren gård her i Kristiansand, og utøverne var 4 unge musikere fra KSO – Kristiansand symfoniorkester: Sigmund Eikeset (fiolin), Krisztina Eikeset (cello), Piotr Slowik (bratsj), James Ruddle (klaver). Myren gård er bortimot de ideelle omgivelsene for slike intimkonserter med sine store rom bygget for et liv på landet for den unge forretningsmannen Johann Heinrich Wild en gang på 1850-tallet. Publikum kan komme tett opp til musikerne – hvis de ønsker det – eller beholde avstanden fra et tilstøtende rom. Jeg valgte å være nær, og det ga meg en utrolig nærhet til musikken som du sjelden får ellers.
På programmet sto to klaverkvartetter henholdsvis av Mozart og Brahms, den ene i dur, den andre i moll. To forskjellige verdener, Mozart i typisk klassisk stil hvor klaveret virtuost blir besvart av trioen av strykere; Brahms med sin romantiske stil lar klaver og strykere smelte sammen til en enhet – og lar følelsene fritt komme til uttrykk. Intenst og levende. Jeg er ingen umiddelbar Brahms-beundrer, men i kammermusikken synes jeg at han virkelig får utfolde seg, og treffer meg mer enn den mer symfoniske musikken. De fire musikerne sparte ikke på kreftene og ga musikken både spenst og dramatikk. Gedigent.
Jeg følte meg privilegert av å kunne være tilstede på en så flott konsert, men er litt lei meg av at så få var til stede. Både musikken og musikerne hadde fortjent et større publikum.