Bilen og jeg 2

SONY DSC   Vi er på tur ute i bushen med Peugeot 206, som kom fram over alt, nesten!

KENYA

I Afrika var jeg veldig avhengig av bil – rett og slett for å komme rundt og oppleve landet. Det offentlige tilbudet var lik 0. Det private tilbudet var der, men ikke særlig å anbefale: Matatu og buss (sild i tønneopplegg).

SONY DSC  matatu med en ropende konduktør

  Moderne buss av typen Izuzu på standard kenyansk vei.

Jeg var usedvanlig heldig. Stesvigerfar, Buda kalte vi ham, var bilmekaniker og eide et bilverksted i Machakos og elsket å fikse biler og ligge over og under dem og kjøre dem og se biler utfolde seg i rally. Så da han og familien også flyttet til Kitengela som nabo, fikk jeg nærmest privatsjåfør: En virkelig god og stabil en som kjente den ville afrikanske trafikken fra innsida. Hadde det ikke vært for ham, hadde jeg ikke kommet så mye rundt i Kenya og Tanzania som jeg har. Vi har kjørt de villeste veier som ingen skulle tru det var mulig å komme fram på. Fram kom vi, men to ganger har vi måttet ha hjelp av lokalbefolkningen. Da satt vi dønn fast i gjørma.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA   Her satt vi fast etter å ha glidd inn i en trailer som nesten veltet i den gjørmete veien

Likevel hendte det vi gikk en tur til Kitengela by hjemmefra – en ca. 3kms vei. Mange nysgjerrige blikk. En muzungo som gikk! “Og han som til og med har bil”, kommenterte en nabo. Det var uvant. Etter hvert la jeg de fleste gåturene til savannen. Jeg møtte større forståelse blant giraffene, sebraene og gnuene….

SONY DSC  Rally i indre bygder

SONY DSCMombasa Highway

SONY DSC  Dagligdags

I Afrika opplevde vi liten forståelse for våre miljøkrav. Lastebiler oste dieselrøyk, ikke minst på grunn av overlast. Ingen elektriske biler. Jeg så en hybridbil, en Toyota Prius. Det meste var ellers brukte japanske biler, men også noen indiske og europeiske – og ikke minst kinesiske….

SONY DSC  Litt motortrøbbel i safariland

  Vår safaribil i Tsavo

I DAG:

Bor vi i Kristiansand. Byen kaller seg storby. I dag er mange opptatt av miljø og ikke minst klima. Menneskelige aktiviteter har påvirket klimaet på jorda som lenge har vist en stigende tendens. Bilbruk er en av de aktivitetene. Vi må prøve å redde klimaet.

SONY DSC  Den gang AS Bussen trafikkerte i Kristiansand

Her vi bor der det bra kollektivtilbud. Buss til byen går hverdager hvert kvarter, lør- og søndager hver halve time. Jeg trenger ikke å bruke bilen bare for en bytur. Heller ikke for en handletur med dagligvarer. Det er også relativt billig å bruke bussen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA   Busser fra Nettbuss fram til juli 2018

Dessuten har jeg skaffet meg elsykkel, som fungerer bra i bakken opp til Tinnheia. Den er et must. Tilbudet til syklister i Kristiansand er bra og blir bedre og bedre år for år.  Dessuten er vi inne i elbilrevolusjonen – for å spare klimaet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA   Hybridbuss fra Boreal

I 2015 kom jeg tilbake med hele familien: Kone og en 8 åring. Vi skulle etablere oss i Kristiansand, på Tinnheia. Vi satset på busstilbudet. Det fungerte bra det første året, til og fra skole og kurs. Skulle vi på tur leide vi bil hos AVIS.  Men spørsmålet om bil kom stadig på dagsorden. Ikke minst å delta i forskjellige aktiviteter som gikk der det var dårlig busstilbud, spesielt i helgene. En kan si at grensen ble nådd da Fatma begynte i jobbpraksis og hun måtte være på jobb tidlig lørdag eller søndag morgen. Da gikk det nemlig ingen busser. Å ta drosje til 200 kroner var et dårlig alternativ i lengden.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA   vidunderet

Dermed bestemte vi oss for å lease bil. Det så ut til at det var det enkleste i første omgang. Vi kunne gjerne tenke oss en hybrid bil fordi tilgangen på ladning var ikke mulig der vi bodde. Dessuten ville vi dra på lengre turer med bil, og da var elbilens lengste kjøreavstand for kort. Vi hadde imidlertid god erfaring med Toyota Yaris hybrid. Jeg la imidlertid først turen innom Gumpen vest. De hadde en Polo rimelig på leasing, men det var en ren bensinbil. Forbruket på langkjøring var imidlertid ikke så dårlig: 0,45l/10km, ikke så mye mer enn hybridbilens prestasjon. Derfor kom jeg ut med en avtale, så nå har vi en Polo til disposisjon i tre år. Det har vi ikke angret på.

Likevel har vi bestemt oss for først og fremst å bruke bilen som turbil, både korte og lange og har hatt flere hyggelige turer blant annet til Rjukan, Valdresflya og Hunderfossen, samt Bergen og Nord-Jylland. Flere kunne jeg å tenke meg å ta i sommer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA   På tur i Gudbrandsdalen

Å reise på tur med bil er en kunst i seg selv. En dagsetappe på 200 til 300 km er mer enn langt nok. Da har vi tid til å stoppe, besøke steder, kikke oss omkring eller legge inn gåturer i terrenget. Det har jeg svært god erfaring med. Tidligere hadde jeg bil med hengerfeste, og da monterte jeg sykkelstativ på hengerfestet. Det gjorde at jeg kunne foreta sykkelturer i naturskjønne sidedaler, eller på særlig vakre veier som egnet seg bra til sykling. Veien fra Skei til Astruptunet i Jølster er en slik vei.

  En får svingt seg på Vestlandet. Gaularfjell.

Den vil også være viktig som handlebil. Den har (dessverre) vært flere turer mot Sørlandssenteret og IKEA, men også Vågsbygd. Det siste er svært så greit. Da slipper vi utenom bommen. Men den har ikke hengerfeste, så det er begrenset hvor mye varer vi får plass til – i alle fall når vi skal handle møbler.

Å bruke bilen i byen, vil jeg unngå, delvis på grunn av trafikken, delvis på grunn av bompengesystemet og delvis på grunn av vanskelige parkeringsforhold og dyr parkering. Dessuten er det litt prinsippielt: Privatbilisme i bykjernen hindrer den nødvendige trafikken. Dessuen sparer jeg bymiljøet for forurensing.

Det virker som det er en slags antikollektiv holdning i Kristiansand, men sikkert også andre steder, (også i Oslo slik jeg kjenner det fra noen år tilbake). Det har kanskje noe med status å gjøre, ikke vet jeg. Bileiere insisterer på å kunne bruke bilen til og fra jobb, selv om det er det eneste de bruker bilen til. Det har de en soleklar rett til, og myndighetene har å legge forholdene til rette for det. Fortsatt er det slik at alle ønsker å bruke bilen så mye de vil, hvor de vil og når de vil.Hvis noen prøver å hindre dem, blir det bråk, i alle fall politisk bråk. Men det er umulig, og det oppstår fort kø. Jeg har opplevd å stå bom fast i trafikken i Los Angeles der det er 6 filer i hver retning. Slik vil vi ikke ha det i Kristiansand eller andre norske byer. Håper at en kontinuerlig forbedring av kollektivstystemet vil bedre utviklingen. Oslo har imidlertid fått en T-bane som alle tar, og den har nok løst transportproblemet for mange.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA   Østensjøbanen i Oslo

Selv foretrekker jeg løsninger der T-bane, trikk eller buss er ryggraden i byens transportsystem. Så langt har vi ikke kommet i Kristiansand enda. T-bane eller trikk – de mest foretrukne kollektivsystemene og de mest effektive – er ikke aktuelt i Kristiansand, i alle fall er det ingen politiske partier som har gått inn for det. I stedet har byen satset på et godt busskollektivsystem – særlig på hverdagene, mens det fortsatt er for dårlig i helgene. Dessuten må bussene prioriteres enda mer i trafikken så ikke øvrig trafikk hindrer dem å rekke fram i rute.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA   I Kristiansand blir det brukt ELbuss på en av rutene.

Akkurat nå når det er godt og varmt i lufta er sykkelen bra å ha, ja, den er best. De mange sykkelstiene er et must i denne byen, selv om det er fortsatt for mange farlige steder der biltrafikken og sykkeltrafikk møtes. Der er jeg ofte irritert over bilistenes tro på at det er alltid de som har rett i trafikken. Noen tror at de til og med kan parkere på fortauet, for da er de ikke i veien for andre – bilister. På den andre siden synes jeg det er mange bilister som viser hensyn ved fotgjengeroverganger der vi syklister egentlig bør trille sykkelen over.

Noen bilhater er jeg vel ikke. Jeg har jo bil selv og bruker den når det er bruk for den. Det er et visst press fra øvrig familie til å bruke den mer enn jeg liker, men stort sett går det bra. Jeg har jo kjørt mye bil gjennom livet, også i utlandet – til og med på venstre side i Australia, New-Zealand og Kenya. Det er først og fremst en tilvenningssak. Jeg synes det er kjedelig å kjøre på fine, flate veier med stor fart. Veiene bør svinge – så holder du deg våken!!  Autobahn i Tyskland er krevende for du må hele tiden se i speilet om det kommer noen fartsfantomer bakfra. Men det har gått bra. Bilmerker er bare sånn måtelig interessert i. Statusmerker som Audi, Mercedes og BMW er langt utenfor min interessesfære (og min lommebok). Mekke er ikke min sak. Bilen bør være vedlikeholdsfri, bruke lite drivstoff, være trygg og lett å kjøre. Den beste bilen jeg har hatt til nå er en Suzuki SX4. Den var det aldri noe feil med i de 7 årene jeg hadde den, kom fram over alt (digital 4wd), men brukte litt mye drivstoff. Poloen kan muligens ta opp konkurransen…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men det er garantert at bilen får stå i fred i lange perioder.

3 kommentarer
    1. Virker som veiene i Kenya er hakket verre enn i Norge. Utrolig! Har ikke hatt bil på nesten 10 år, og savner den ikke. Klarer meg fint med sandaler og sykkel. I hvert fall 8-9 måneder i året. Og bena virker også, enn så lenge!

    2. Tombola: Jo, det går fint når du bor i Bærum, men her er kollektivtransport litt mer “primitiv”. Skulle jeg besøke min sønn i Lindesnes, går det bare en aktuell buss om søndagen. Det er ikke særlig akseptabelt.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg