Egentlig var jeg på leting etter en spesiell symfoni, Carl Nielsens 5. På YouTube fant jeg imidlertid en jernbanereise på Fyn fra Fåborg til Odense. Det er en reise hvor du setter deg på lokførerens plass og kjører gjennom det vakre fynske landskapet til den største byen på Fyn, Odense, der Carl Nielsen ble født. Som musikalsk ledsagelse til denne reisen hadde DR (Danmark Radio) valgt nettopp Nielsens 5. Symfoni. Den varer nemlig akkurat like lenge som jernbanereisen. Når toget stopper i Odense, slutter også musikken. Finurlig, men nokså absurd etter min mening. For denne musikken har svært lite med Fyn å gjøre og i alle fall ikke med en reise med toget.
På 1960-tallet var jeg student ved UiO og ivrig konsertgjenger i Aulaen der Oslo Filharmoniske orkester (OFO) hadde sine konserter (der de drømte om det nye konserthuset!). Vi studenter kom inn ved å kjøpe ståplass til kr.2.50, for å storme inn for å ta et ledig sete etter første sats i konserten. Opplevde mye flotte klassiske konserter på den måten. OFO hadde på den tida Miltiades Caridis som sjefsdirigent og en ung svensk dirigent som kapellmester. Han het Herbert Blomstedt (og fylte 90 år i år). En konsert han dirigerte, husker jeg spesielt godt. Da sto nettopp Carl Nielsens 5. Symfoni på programmet. Det ble en uforglemmelig opplevelse. Smerten, lengselen, men også det vakre kom så godt fram.
Det første jeg gjorde etter konserten, var å løpe til Kjell Hillweg i Norsk Musikkforlag for å kjøpe platen. De hadde en med Bernstein og NY-filharmonien. Den innspillingen gjorde symfonien verdensberømt! Den har jeg vel nesten brukt opp!
I hvilken grad en skal blande tid og sted inn i musikkopplevelsen, kan vel diskuteres. Symfonien ble skrevet i 1921 – to år etter at 1.Verdenskrig var avblåst og Versaillesfreden var i “boks”. Men det var ikke fred i Verden, det var uro, krig, nød og sult. Den kommunistiske revolusjonen spredte seg rundt i Europa etter 1917 til flere land. Dessuten opplevde Carl Nielsen dramatikk i sitt eget liv gjennom en opprivende skilsmisse.
Carl Nielsen har et voldsomt spenn i sin musikk og en stor intensitet som du sjelden finner make til. Særlig i den første satsen merkes dette spennet – der skarptromma og den marsjaktige rytmen bringer tankene hen på militærmusikk og krig. Den ender jo i et slag der trommene prøver å overdøve resten av orkesteret. Den andre delen er roligere, men det er en underliggende uro helt mot slutten. En kan vel si at Carl Nielsen uttrykker håp for framtida……
Har alltid vært fascinert av klarinettinnslagene i denne symfonien. Ikke enkelt akkurat. De representerer mye uroen. Bare noen få år seinere skrev Carl Nielsen sin klarinettkonsert. Er det en sammenheng?
Etter mitt skjønn er dette en av de flotteste symfoniene som er skrevet – i alle fall i Norden. Men jeg vil ikke gjøre dette til en slags konkurranse med en annen nordisk komponist, Sibelius. Hans symfonier har aldri tatt tak i meg på samme måte som Carl Nielsen. Interessant er det at ett av Nielsens mest sjarmerende verk, “Fynsk Foraar“, ble skrevet samtidig med denne symfonien. Intet verk er mer “pære” dansk!!
